Trente ingenting fra desember til april – og fikk sjokk da hun startet igjen. Nå går verdenscupvinneren for comeback til OL 2026. Men veien dit blir brutal.

I mars 2023 sto Tiril Udnes Weng øverst på pallen: Verdenscupvinner. Verdensmester. En av langrennssportens aller største. Et halvt år senere lå hun på sofaen, utslitt av Covid, og så sesongåpningen på TV.

Hun hanglet gjennom hele fjorårssesongen, brukte sommeren og høsten til å bygge seg opp igjen, og var i kanonform til Beitostølen. Men i starten av desember traff sykdommen igjen. Denne gangen: kyssesyke. Kroppen sviktet. VM i Trondheim røk. 

Se også: Tvinges til å skrote VM-drømmen. Nå handler alt i OL i 2026

Selv landslagsplassen var i fare. Udnes Weng forberedte seg på å miste den, men fikk en ny sjanse.

Nå reiser hun seg. For 28-åringen fra Nes Ski er ikke ferdig. Hun har bare kjent på bunnen – og det gjør drømmen om toppen enda sterkere. Til vinteren er det OL i Val di Fiemme. Men veien dit er lang. 

– Målet er fortsatt det samme: bli best i verden. Men veien mot målet blir litt annerledes enn i andre sesonger. Jeg må først og fremst få en kropp som tåler hardkjør, sier Udnes Weng til Langrenn.com.

Hun er en av ti utøvere på elitelandslaget kommende sesong.

Se også: Dette er damelandslaget i langrenn 2025-26

Saken fortsetter under

Trente ingenting fra desember og april

Etter at Udnes Weng fikk påvist kyssesyke i starten av desember trente hun ingenting på over tre måneder. Det var ikke før i april at hun kunne gjenoppta trening på en meningsfylt måte. 

I april tok 28-åringen sin første joggetur igjen. Tretti minutter. Hun fikk sjokk. Formen var borte. Alt var tungt. Men steget var tatt.

Den første uka tilbake i trening etter sjukdomsavbrekket er noe av det verste hun kan huske. 

– Det var tungt. Det var jævlig tungt. Jeg skal aldri la meg forfalle så mye. Det var forferdelig. Det var bare korte økter, men jeg fikk sjokk over hvor dårlig jeg var. Jeg visste det kom til å være dårlig, men det var utrolig tungt, sier Udnes Weng. 

Nå tåler kroppen mer

Nå, under en måned senere er Udnes Weng på et helt annet sted enn da hun la ut på den første joggeturen i april. 

– Jeg er kommet godt over kneika. Kroppen er langt unna å være bygget opp igjen, men jeg trener stadig mer. Jeg tåler mer mengde og litt mer fart. Men det er fortsatt veldig lite mengde og lav fart, så det er en lang vei tilbake, sier hun. 

Nå kan Udnes Weng kjøre opp mot halvannen time på de lengste rolige øktene. Det er ikke en gang halvparten av det hun normalt ville kjørt på lange økter på denne tida av året. 

– Normalt kunne jeg gått lange skiturer, noen ganger fem timer. Men den største forskjellen på hvor jeg er nå og hva jeg normalt gjør i mai, er at jeg ville kjørt hardøkter og flere økter om dagen, sier hun.

Når tror du at du kan være tilbake på det nivået du var da sjukdommen rammet i desember? 

– Jeg har ikke noe konkret mål for det. Jeg må trene fornuftig, og så får det komme når det kommer. En ting jeg har lært er å ikke sette seg noen spesifikke datoer, for da blir man alltid skuffet. 

Rekker du å komme dit igjen før sesongstart?

– Jeg tror nok det. 

Saken fortsetter under

Kritiserer landslaget: Burde ikke fått sjansen

Flere har stilt spørsmål ved at Tiril Udnes Weng får enda en sesong på elitelandslaget etter to sesonger så og si uten resultater. 

Langrennsekspert Petter Skinstad ser argumenter både for og imot, men mener at landslagsledelsen har sitt på det tørre. 

– Det er gode grunner til at Tiril får beholde plassen. Jeg synes ikke det er rart at landslaget i en OL-sesong der det bare er åtte plasser ønsker å legge til rette for at verdenscupvinneren for to år sida og har bevist at hun har et toppnivå som er skyhøyt blir en av de åtte, sier han til Langrenn.com. 

Skinstad mener derimot at fornyet tillit legger et enormt press på henne. 

– Tiril har en enorm jobb foran seg, og hvis hun skal lykkes så forutsetter der at forbundet har en mye bedre plan for dette året enn det hun hadde for året som var. Nå har de bestemt seg for å hjelpe henne tilbake, så da må de legge en plan for at hun skal lykkes med det. 

– En lettelse

Selv er Tiril Udnes Weng takknemlig og lettet over fornyet tillit. Hun forteller at det ikke er noe hun tok for gitt eller forventet. 

Hadde du regnet med at du ville få beholde plassen på elitelandslaget? 

– Nei. Jeg var forberedt på at det skulle bli et annerledes år. Jeg gikk bare og ventet på at jeg skulle få telefonen om at noen andre skulle få min plass. 

Men da telefonen fra landslaget kom, var beskjeden en annen. Den opplevelsen husker hun godt.  

– Jeg var på hytta på Sjusjøen. Det var en lettelse. Jeg synes det er trygt og godt å få lov til å være på landslaget, i det miljøet jeg kjenner godt. Det er her jeg vil være. Jeg ble glad. Jeg setter pris på at de har trua på meg.