Han hadde knapt vært i nærheten av topp 10. Så smalt det – fjerdeplass – og han er ikke i tvil om hvorfor.

Før han la om treningen i fjor, var 12. plass i Vasaloppet hans beste resultat. Utover det hadde 32-åringen fra Lillehammer aldri vært topp 20. Men i vinter slo han til – fjerdeplass på La Venosta ITT, bare fire sekunder fra pallen i Ski Classics.

– Jeg har veldig gode erfaringer med det jeg gjorde i fjor, spesielt fra slutten av høsten og utover i sesongen, sier Håkon Holden.

Langløperen fra Team Næringsbanken Stora Enso forklarer at det er to konkrete grep han gjorde, og at det ene av dem sto for de største utslagene.

– Det ene var mer fokus på å ha kvalitet på intervalløktene. Det løftet kapasiteten et par hakk. Samtidig prøvde jeg også varmetrening, og det var da jeg virkelig begynte å ta steg, sier Holden.

– Det er ikke noen tvil for meg: Jeg vet at det funker. Den framgangen jeg hadde på de par månedene der var bare helt syk. Noe liknende har jeg aldri hatt før. 

Les mer: Innførte varmetrening, har aldri prestert bedre

Har tatt av

Holden er langt fra den eneste skiløperen som har kastet seg over varmetrening. Trenden har tatt av både blant eliteutøvere i skiskyting, langrenn og langløp de siste sesongene.

Hans Christer Holund, Helene Marie Fossesholm, Petter Northug, Vebjørn Sørum og Johan Olav Botn er noen av de som har frontet metoden. 

Se også: Varmetrening tar av: – Vær kritisk

To tilnærminger

De fleste av varmeøktene kjører Holden «etter boka», slik varmetrening er beskrevet i forskningsprosjektene til professor Bernt Rønnestad på Høgskolen i Innlandet. Det vil si 50 minutter i varme på sykkelrulle. 

– Det har vært mest av de tradisjonelle 50-minutterne, men jeg har passet på at de er i tillegg til Jeg vil ikke at varmeøktene skal gå på bekostning av den relevante og spesifikke treningen. Så jeg har kjørt disse som andreøkt for dagen, på ettermiddagen, og stort sett på sykkel, men noen har jeg løpt på mølle også, sier han, og fortsetter. 

– Jeg har også kjørt noe «kombineringvarme», der jeg har lagt på en halvtime varmetrening etter en vanlig intervalløkt inne. Da har jeg følt at jeg har fått en veldig god varmeøkt.  

Saken fortsetter under

Ekspert: Varmetrening kan ha positiv effekt

Teorien bak varmetrening, er ar disse bolkene skal kunne gi en liknende effekt på blodverdiene som høydetrening – uten at man må reise til høyden. Og norske forskere er blant de fremste i verden på metoden. Den protokollen med varmetrening som det er forsket mest på ved Høgskolen på Lillehammer, er en femukers bolk med fem økter i uka á 50 minutter i 40 graders varme og gjerne høy luftfuktighet. Les mer om varmetreningsprotokollen HER

Treningsekspert og tidligere landslagstrener i langrenn Geir Endre Rogn gir Holden medhold i at varmetrening kan ha en positiv effekt. 

– Langrennsløpere og skiskyttere har som regel god kvalitet på den første økta på dagen, mens andreøkta ofte blir «fyll». Så da kan varmeøkter gjøre at man får litt mer ut av andreøkta fordi de gir høyere belastning selv om de er relativt lette og korte, sier Rogn, og fortsetter: 

– Og for supermosjonister med begrenset tid, er det sjelden feil å øke belastningen. For dem er risikoen for å bikke over relativt liten, så de kan også ha noe å hente her.  

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning