40-timers treningsuker og uvanlig mange hardøkter. Metoden til 24-åringen vekker både sensasjonelle resultater – og hevede øyenbryn.

Utøverne forteller om O2-opptak som øker med 10 prosent, og tar store jafs på resultatlistene på overraskende kort tid etter at de begynner å jobbe med Vetle Leander Johansen. Men fra norske trenerkollegaer har den unge suksesstreneren knapt hørt noe.  

Mysen-effekten

Snøballen begynte så smått å rulle i fjor sommer, da Eirik Mysen gikk ut og delte resultatene fra de første månedene med opplegget til den 24 år gamle trenerspiren. Da sto han med en O2-test som viste en vanvittig forbedring på bare tre måneder og han hadde slått hele landslagseliten på 3000 meter.

– Jeg har aldri vært mer motivert. Jeg tror innerst inne at jeg kan bli en av Norges beste langrennsløpere. Det har jeg helt ærlig aldri trodd før, i hele den tida jeg har satset, sa Mysen til Langrenn på forsommeren i fjor. 

Men den Johansen ble for alvor en snakkis i miljøet i vinter, da Mysen leverte resultater på et helt nytt nivå. 

32 år gamle Mysen tok karrierens første NM-medalje på seniornivå, vant sitt første norgescuprenn og gikk sin første verdenscup på flere år, bare et halvt år etter at han fikk inn Vetle Leander Johansen som trener. For første gang på ti år hadde stayeren tatt meningsfulle steg. 

Unggutten Sondre Brattabø var en av de første som kastet seg på opplegget. Han så raskt resultater. Utpå høsten fulgte to av hans lagkamerater i Team Swenor etter. I år har også jevnaldrende Elling Broberg valgt å gå inn i Team Swenor – med Johansen som hovedgrunn.

Saken fortsetter under

– 40 timer i uka, aldri vært i nærheten før

Hva skiller Johansens opplegg fra det tradisjonelle? Utøverne peker særlig på tre ting: streng struktur i hverdagen, mer mat, og knivskarp intensitetsstyring.

– Vi ligger tidvis opp mot 40 timer trening i uka. Jeg var aldri i nærheten av det før, sier Brattabø til Langrenn.com.

Han viser til topp-10-plasseringer i både norgescup og junior-NM som direkte resultat av opplegget, så vel som 10 prosent økning i O2-opptaket. Lysebotn Opp i starten av august ble en ytterligere bekreftelse. 20-åringen ble nummer 13 og slo et dusin meritterte verdenscupløpene, i sin første konkurranse mot senioeeliten.

– Lysebotn Opp var en stor opptur! Jeg merka på trening i sommer at jeg begynte å bli bra i motbakke skate, så jeg satt et hårete mål om topp 15 og under 32 minutter. Å klare begge i eit sterkt startfelt var en stor lettelse, sier Brattabø.

Saken fortsetter under

Bak suksessoppskriften

Utøvernes erfaringer gir et tydelig bilde av framgangen. Men hva er egentlig tanken bak treningsfilosofien? Johansen selv forklarer slik:

– I all enkelhet handler det om at det er en del timer som må legges ned for å bli god, man må sove nok og spise bra. Det er alle enige om. Men det gjelder å finne ut hvordan man får mest mulig utbytte av de timene man legger ned. Da må treninga tilpasses individuelt, og da kan man ikke la etablerte «sannheter» sette begrensninger, sier Johansen til Langrenn.com. 

Se også: Alvar Myhlback brøt alle uskrevne regler og ble best

Hva er filosofien bak din tilnærming, og din begrunnelse for å gjøre det du gjør?

– Jeg har lenge vært fascinert av det triatlonmiljøet gjør, og hvordan de trener. Der trenes det generelt mye mer enn i langrenn. Selv om det er ulike idretter, så er det begge utholdenhetsidretter. Da finner jeg det interessant at det for eksempel er helt greit for triatleter i aldersbestemte klasser å trene 1100 timer eller mer i året, mens utviklingstrappa til Skiforbundet sier at juniorløpere i langrenn bare bør trene 600 til 700 timer i året, sier Johnsen, og spør retorisk: 

– Hva er det fysisk som gjør at langrennsløpere ikke kan trene like mye? Er det kanskje at man ikke tør å utfordre det etablerte? 

Han svarer slik på sine egne spørsmål. 

Saken fortsetter under

– Det er lite som hindrer en langrennsløper fra å trene med den samme profesjonaliteten som i andre idretter. Så er det naturlig at etablerte metoder er det de fleste forholder seg til, all den tid de beste norske løperne leverer internasjonale resultater på løpende bånd, sier Johansen, og utdyper. 

– På individuell basis er spørsmålet imidlertid et annet, for om du skal bli like god, eller bedre, enn de på landslaget, vil det for de fleste ikke være tilstrekkelig å gjøre det samme. Målet mitt er å hjelpe hver enkelt til å få mest mulig ut av deres forutsetninger, og det er selvsagt forskjell på juniorer i utvikling og seniorer som satser absolutt alt på å nå opp til de beste.

Opplegget til Johansen er for øvrig ikke helt ulikt det Andreas Fjorden Ree innførte i fjor med inspirasjon fra triatlon-miljøet. 

Også han har fått enorm utvikling i O2-opptak, og har levert en sesong så sterk at han i april fikk plass på elitelandslaget. 

Se også: Økte O2-opptaket fra 71 til over 81

Men likevel forteller Johansen at han opplever bare lunken interesse fra norske langrennstrenere. 

Saken fortsetter under

Aukland: – Begrenset evidens 

Langrenn.com spurte Jørgen Aukland om hans tanker rundt Johansens tilnærming. Aukland har vært trener i over et tiår både i langløp og allround for etablerte og yngre løpere, og er til daglig trener ved Wang Toppidrett. 

Hva tenker du om det Johnsen driver med? 

– Det er utrolig spennende og viktig at unge interesserer seg for treneryrket. 

Det er jo imponerende resultater og tall Johansen kan vise til: Er norske langrennstrenere for konservative, og hvorfor snakkes det ikke mer om denne typen treingstilnærming? 

– Jeg tror nok mange etablerte trenere har notert seg hva han driver med, men avventer litt. Per nå er det fortsatt begrenset evidens for hans metode. Og det er mye evidens for at den tradisjonelle norske modellen fungerer og produserer gode resultater. 

Aukland trekker også fram at det ikke er gitt at resultatene utelukkende skyldes Johansens opplegg, men at det også kan være andre medvirkende faktorer. 

– Mange får et løft når de endrer på det de har gjort over tid, og det i seg selv er viktig. Kroppen venner seg til den belastningen den utsettes for jevnlig. Og når det gjelder unge utøvere spesielt, så er de i konstant utvikling. Så et løft kan også være en naturlig del av det å bli litt eldre, få litt mer trening i kroppen og dermed tåle mer og hardere trening, sier han, og fortsetter:

– En annen ting er det mentale, og verdien av samspillet mellom trenere og utøvere. Trenere som engasjerer seg, får utøvere føler seg sett og tett fulgt opp. De får ofte god framgang. Så min konklusjon er at det er veldig mange faktorer som spiller inn her. Men jeg heier på alle som søker utenfor boksen, og det blir spennende å følge med videre.