OL-Guide: 10 km fristil individuelt – kvinner
Torsdagens10 kilometer fristil kommer til å bli heftig. Frida Karlsson var overlegen på lørdagens skiathlon, og storfavoritt. Men kan Ebba Andersson, Jessie Diggins eller kanskje Karoline Simpson-Larsen gi henne kamp?
Torsdag 12. februar
13:00: 10 kilometer fristil, kvinner
Startlister, resultater og detaljer
Se også: Disse går 10-kilometer fristil for Norge
OM ØVELSEN
10 km individuelt var den første kvinneøvelsen i langrenn som kom på OL-programmet, så sent som i 1952 (Oslo), og i VM så sent som i 1954.
Programmet har hatt ulike formater gjennom årene. I mange år var den korteste distansen for kvinner 5 km. I perioden 1992–1998 var 10 km fristil en jaktstart basert på et 5 km klassiskrenn. I 2002 var 5 km fristil en jaktstart basert på 5 km klassisk.
Fra 2006 har skiathlon vært på OL-programmet, med 7.5 km klassisk og 7.5 km fristil, med skibytte underveis.
Men 10 km er fortsatt en egen øvelse.
Det er individuell start med 30 sekunders startintervall. Raskeste tid i mål vinner rennet. I år går konkurransen i fristil (skøyting).
Olympiske mestere på 10 km (kvinner)
1952 – Oslo – Lydia Wideman (FIN)
1956 – Cortina d’Ampezzo – Ljubov Kozyreva (URS)
1960 – Squaw Valley – Maria Gusakova (URS)
1964 – Innsbruck – Klavdija Bojarskikh (URS)
1968 – Grenoble – Toini Gustafsson (SWE)
1972 – Sapporo – Galina Kulakova (URS)
1976 – Innsbruck – Raisa Smetanina (URS)
1980 – Lake Placid – Barbara Petzold (GDR)
1984 – Sarajevo – Marja-Liisa Hämäläinen (FIN)
1988 – Calgary – Vida Vencienė (URS)
2002 – Salt Lake City – Bente Skari (NOR)
2006 – Torino – Kristina Šmigun (EST)
2010 – Vancouver – Charlotte Kalla (SWE)
2014 – Sotsji – Justyna Kowalczyk (POL)
2018 – Pyeongchang – Ragnhild Haga (NOR)
2022 – Beijing – Therese Johaug (NOR)
Merk:
10 km-distansen har variert mellom klassisk og fristil gjennom årene.
Verdensmestere på 5 og 10 km
5 km
1962 – Alevtina Koltsjina, Sovjetunionen
1966 – Alevtina Koltsjina, Sovjetunionen
1970 – Galina Kulakova, Sovjetunionen
1974 – Galina Kulakova, Sovjetunionen
1978 – Helena Takalo, Finland
1982 – Berit Aunli, Norge
1985 – Anette Bøe, Norge
1987 – Marjo Matikainen, Finland
1989 – Ikke arrangert på 5 km
1991 – Trude Dybendahl, Norge
1993 – Larisa Lazutina, Russland
1995 – Larisa Lazutina, Russland
1997 – Jelena Välbe, Sovjetunionen
1999 – Bente Martinsen, Norge
10 km
1954 – Ljubov Kozyreva, Sovjetunionen
1958 – Alevtina Koltsjina, Sovjetunionen
1962 – Alevtina Koltsjina, Sovjetunionen
1966 – Klavdija Bojarskikh, Sovjetunionen
1970 – Alevtina Oljunina, Sovjetunionen
1974 – Galina Kulakova, Sovjetunionen
1978 – Zinaida Amosova, Sovjetunionen
1982 – Berit Aunli, Norge
1985 – Anette Bøe, Norge
1987 – Anne Jahren, Norge
1989 – Marja-Liisa Kirvesniemi, Finland (klassisk)
1989 – Jelena Välbe, Sovjetunionen (fristil)
1991 – Jelena Välbe, Sovjetunionen
1993–1999 – Ikke arrangert på 10 km
2001 – Bente Skari, Norge
2003 – Bente Skari, Norge
2005 – Katerina Neumannová, Tsjekkia
2007 – Katerina Neumannová, Tsjekkia
2009 – Aino-Kaisa Saarinen, Finland
2011 – Marit Bjørgen, Norge
2013 – Therese Johaug, Norge
2015 – Charlotte Kalla, Sverige
2017 – Marit Bjørgen, Norge
2019 – Therese Johaug, Norge
2021 – Therese Johaug, Norge
2023 – Jessie Diggins, USA
2025 – Ebba Andersson, Sverige
FAVORITTER
Ebba Andersson, Sverige
Verdensmester fra 2025. Har ikke vist den samme formen denne vinteren, men alle i miljøet vet hva Ebba er god for. Jo hardere løypa er, desto bedre passer det henne. Løypa i Val di Fiemme er tøff – kanskje ikke den aller tøffeste – men spørsmålet er om hun er i like god form som for ett år siden.
Jessie Diggins, USA
Dette er hennes favorittdistanse. Hun ble verdensmester i Planica i 2023, og har hatt som mål å ta OL-gull før hun legger opp etter sesongen. Løypa passer henne godt, og ingen presser seg selv like langt som Jessie Diggins. Evnen til aldri å gi opp er hennes fremste styrke. I tillegg er hun en svært god skøyter.
Frida Karlsson, Sverige
I fjor måtte hun vente helt til 50-kilometeren før hun tok sitt individuelle gull. Hvis Frida har truffet formen, er hun en klar medaljekandidat. Resultatene denne vinteren har vært litt berg-og-dal-bane. En fotskade har skapt problemer, men rapportene fra oppkjøringen er gode.
UTFORDRERE
Karoline Simpson-Larsen, Norge
Har fått sitt store gjennombrudd denne sesongen. Hun er best i fristil og blant de beste klatrerne i feltet. Hun mangler OL-erfaring, og presset på det norske laget er stort. Takler hun det, kan hun kjempe om medalje – eller i det minste en topp 6-plassering.
Heidi Weng, Norge
Den norske veteranen er sterk på de fleste lengre distanser. 10 km fristil passer henne godt, men hun må åpne hardt og unngå å tape tid tidlig i løpet. Weng er en god klatrer, men spørsmålet er om hun har toppfarten som kreves for medalje her.
Moa Ilar, Sverige
Ligger som nummer to i verdenscupen inn mot OL. Også hun har hatt sitt store gjennombrudd denne vinteren, selv om hun har vunnet verdenscuprenn tidligere. Hun er sterk og holder høy fart over tid. Hun er en typisk mesterskapsløper, men spørsmålet er hvordan hun håndterer de tøffe bakkene i Val di Fiemme. Hun vant i klassisk i Oberhof, men er like sterk i begge teknikker.










