Etter fem år med konflikter, maktkamp og organisatorisk uro holder det ikke lenger med generelle formuleringer om samling, energi og samarbeid. Grasrota trenger svar.

KRONIKK: Valgkomiteen i Norges Skiforbund har kommet med sin innstilling til nytt skistyre og ny skipresident. Men representerer dette kontinuitet eller reell endring?

Det er nettopp dette både vi i skigrasrota og ski-Norge ellers er opptatt av.

Derfor bør kandidatene selv fortelle hvor de står i de spørsmålene som har skapt størst uro og mistillit i norsk skiidrett de siste årene.

For etter fem år med konflikter, maktkamp og organisatorisk uro holder det ikke lenger med generelle formuleringer om samling, energi og samarbeid. Grasrota trenger svar.

Først kom hoppkonflikten i 2021/2022. Deretter landslagsavtalen i 2023. Så nye konflikter i hoppmiljøet i 2024. Samtidig vokste spørsmålene rundt Ski-VM i Trondheim, økonomistyring, eierstyring og ansvar.

Til slutt står NSF igjen med noe langt mer alvorlig enn enkeltkonflikter: et tillitsproblem.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje ikke at feil er begått. Store organisasjoner gjør feil. Det alvorlige er at det fortsatt ikke synes å eksistere en tydelig vilje til å gjennomgå hva som faktisk gikk galt. 

Se også:
KRONIKK: Når skal vi få vite sannheten om Ski-VM?

Utfordringer og problemer stues fortløpende bort.

Skistyret vedtok 2. juni 2025 å iverksette en åpen, ekstern og uavhengig gransking av Ski-VM samt NSFs egen eierstyring. Likevel ser dette nå i praksis ut til å være lagt bort.

Hvorfor?

Hvorfor skal ikke eierstyringen granskes?

Hvorfor er det ikke ønskelig å få avklart hvem som visste hva – og når?

Hvorfor er det ikke mulig å få full klarhet i økonomiske disposisjoner som fortsatt fremstår uklare?

Hvorfor er det ikke mulig å få belyst om sentraladministrasjonen belastet hoppøkonomien med direkte konfliktkostnader fra 2021, til tross for at konflikten i stor grad var et resultat av administrativ og styremessig håndtering?

Og hvorfor dukket det plutselig opp 15 millioner kroner i sluttfasen av 2024 uten at offentligheten fortsatt har fått en tydelig forklaring på opprinnelsen?

Se også: 
DEBATT: Skipresidenten svarer: – Farer med feilinformasjon!

Dette er ikke små detaljer. Det handler om tillit til styringen av norsk skiidrett.

I en slik situasjon skulle man tro at åpenhet var den eneste farbare veien videre. I stedet opplever vi det motsatte: minst mulig informasjon, minst mulig debatt og størst mulig ro frem mot skitinget.

Valgkomiteen har nå innstilt Roger Finjord som ny skipresident. Han beskrives som en samlende leder med forståelse for grasrota. Det kan godt være riktig. Men nettopp derfor er det også legitimt å spørre:

Hvor står han i spørsmålet om ekstern gransking?

Hvor står han i spørsmålet om større åpenhet?

Mener han at NSF må tåle full gjennomgang av egen eierstyring og økonomiske prioriteringer?

Eller mener han at organisasjonen nå først og fremst trenger ro?

I organisasjoner med høy tillit kan stillhet tolkes som trygghet. I organisasjoner med lav tillit blir stillhet ofte tolket som beskyttelse av systemet.

Se også: Vil ha inn fotballtopp som ny skipresident

Det er dette som nå er kjernen.

Skitinget handler ikke lenger bare om personer og posisjoner. Det handler om hvilken kultur NSF skal bygge videre på.

Skal man fortsette med intern lukking, kontrollerte prosesser og minst mulig innsyn? Eller skal man erkjenne at tillit bare kan bygges gjennom åpenhet – også når svarene er ubehagelige?

Fem år med indre «krig» har kostet NSF dyrt. Ikke bare økonomisk, men i troverdighet, samhold og omdømme.

Det avgjørende spørsmålet nå er derfor ikke bare hvem som blir president, men hva står egentlig den nye skipresidenten for.

Det kritiske spørsmålet er hva som kommer etter skitinget 6. til 7. juni – kontinuitet eller endring?

Audun Høisæther, styreleder Foreningen Skirasrota 

Skiforbundet har fått kronikken til gjennomlesning og er tilbudt tilsvar. De svarer at de «takker for muligheten, men ikke ønsker å uttale seg om dette nå».

Dette er en kronikk. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning og meninger. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her: [email protected]