Steinar Mundal: – Norge dominerer internasjonalt langrenn, så jeg tror vi har funnet er en god basisoppskrift

Suksesstreneren har sett trender i langrennstrening komme, gå og komme tilbake, og noen ganger ligger løperne strødd grøfta i etterkant.

70-åringen som har vært trener på landslagsnivå i en mannsalder både i Norge og Canada, har sett trender i langrennstrening komme, gå og komme tilbake.

– Treningsopplegg basert på intensitetsbolker har jeg lite tro på. Det vi ser, er at de gamle treningsprinsippene fortsatt gjelder, sier Steinar Mundal.

Han trekker blant annet fram at Johannes Høsflot Klæbo bruker sin morfar som hovedtrener. Kåre Høsflot var for øvrig kretstrener for Trøndelag da Mundal startet sin trenerkarriere i Drammen på midten av 1980-tallet.

– I store trekk trener de beste nesten likt nå som det vi gjorde den gangen. Mange trener mye, og de fleste trener mye rolig, sier Mundal til Langrenn.com Pluss. 

– Mistet en hel jentegenerasjon
Strukturering og periodisering av treningen er et område som preges av ulike trender, og ikke alle fører til varig progresjon.

I den sammenheng er treningsopplegg fokusert rundt intensitetsbolker en av de mest framtredende: Intensitetsbolkene kommer tilbake med jevne mellomrom, og flere miljøer er nå inne i en bølge med økt fokus på hardøkter, både som mange hardøkter på rad og doble hardøkter på samme dag i perioder, og som en fundamental del av treningen over tid.

Etter 35 år i bransjen, har Mundal liten tro på slike.

– En del ser framgang den første sesongen, men de fleste sliter etter det. Sist intensitetsbolkene var på sitt heteste, med Jan Helgerud og Jan Hoff fra tidlig til midt på 2000-tallet, gikk det elendig, minnes han.

– Utøverne kjørte gjerne fem hardøkter i uka. De fikk tunge bein og trente seg i senk. Jeg tror norsk langrenn mistet en hel generasjon jenteløpere på det opplegget, sier Mundal, og forklarer:

– Når du trener så mye hardt, må du huske på hva slike økter koster. Øktene må være kortere og mer kontrollerte, og du må trene mindre totalt. Men når du trener 700-800 timer i tillegg til mye hardt, går det ikke over tid, sier han.

Må tilpasse seg utviklingen
Noen treningstrender dukker opp som en konsekvens av hvordan langrenn utvikler seg. Med nye formater og konkurransegrener, settes det nye krav til utøverne. Utstyr, løypedesign og kvaliteten på konkurranseløypene bidrar også til endringer i treningen.

– Før ble det løpt mye mer i barmarksesongen. Men fra 1990-tallet, etter at rulleskiene ble stadig bedre, har det blitt mer fokus på rulleski, sier Mundal.

Mundal poengterer imidlertid at andelen løping og rulleski går i bølger, fra en ytterkant til den andre. Videre setter langrenn nå større krav til hurtighet og styrke, og derfor trenes det mer staking og noe mer maksstyrke, selv om akkurat styrketrening er og har vært et omdiskutert tema i langrenn helt siden Mundal begynte som trener.  

Fristil og Klæbo-klyvet
Andre trender dukker opp som resultat av hvordan enkeltløpere løser tekniske eller taktiske oppgaver.

Noen av dem revolusjonerer utviklingen langrenn som idrett: Bill Kochs ettbeinsskøyting på slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet førte til en helt ny stilart og tilhørende konkurranser og formater.

Aukland-brødrenes stakerevolusjon med blanke ski både i langløp og tradisjonelt distanselangrenn, Petter Northug Jr.’s hoppende padling i fristil og Johannes Høsflot Klæbos klassiskteknikk i motbakker er nyere eksempler på trender som har satt sterkt preg på teknikken i de to stilartene.

Sjelden mer enn to hardøkter
– Ryktene sprer seg fort når et team finner på noe nytt, særlig hvis det er ekstremt. Men det er ikke alltid det er smart, sier den erfarne treneren.

– Ingenting kan være ekstremt eller for ensidig fokusert. Treningen må være en miks av alle komponentene som skal til for å bli god i langrenn, og løperne må få impulser på alle områder, sier han til Langrenn Pluss.

Derfor bygger Mundal den grunnleggende treningsfilosofien sin på det han har sett gi resultater gjennom en mannsalder: tradisjonell langrennstrening, men tilpasset de kravene og den utviklingen langrennssporten har.

– Vi kjører sjelden mer enn to hardøkter i uka, og aldri mer enn tre. Resten er rolig, i tillegg til litt styrke og hurtighet. Norge dominerer internasjonalt langrenn, så jeg tror det er en god basisoppskrift.