SLIK MESTRER DU SKØYTING – DEL 1

Høyere fart og mer variasjon i treningen: Stadig flere vil skøyte, også blant løpere som ikke satser aktivt. Dette er teknikkene og de beste øktene.

Skøyting går fort og er moro, det er en litt annerledes muskulær bevegelse, og for de som ikke liker å tukle med festesmøring eller ikke ønsker å bruke tid på festesmøring i en travel hverdag, er skøyting et alternativ til felleski, sier tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn.

Han var trener for kvinnenes elitelandslag de to siste åra, fram til mai 2020, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com (https://www.topptrent.com), og følger opp både hardt satsende løpere og ivrige amatører.

Han tror det er flere grunner til det, men en viktig årsak er at nesten alt av løyper nå i større grad tilrettelegges og prepareres for både klassisk og fristil.

– Når det prepareres for skøyting i det meste av turløypene er det mer motiverende for de som vil gå litt lengre turer enn bare å gå rundt og rundt i et stadionanlegg. Men den aller viktigste grunnen til at flere voksne nå velger skøyting, er at de har vært innom bevegelsene som barn, sier Rogn til Langrenn Pluss.

Han trekker fram at det siste er helt vesentlig for å redusere barrierene for å prøve skøyting.

– Skøytinga kom for fullt på 1980-tallet, og det betyr at det ikke lenger bare er de unge som har prøvd skøyting som barn. Selv om det absolutt er mulig å lære seg skøyting som voksen, er jobben mye lettere om man har vært innom bevegelsene tidligere i live. Da blir terskelen for å skøyte til tur og trening også lavere, sier Rogn.

SLIK TAKLER DU TEKNIKKEN

Rogn forklarer at det er to komponenter som ofte oppleves utfordrende for de som vil lykkes med skøyting.

Det ene er balanse.

– Balanse ligger til grunn for all skiteknikk, både klassisk og skøyting. I skøyting handler det om å finne balansen på hver ski for å få kraft i skyvene, sier han.

I lett terreng er balansen helt avgjørende for å treffe med skyv og skape framdrift. – Pass på at du tørr å utfordre deg selv når det gjelder balanse, for eksempel ved å stå lenge på en og en ski i slake utforbakker, råder Rogn.

Det andre som oppleves krevende, er å holde «hjulet» i gang i tyngre terreng. I bakkene er kraft mindre viktig. Da er rytme og frekvens mer avgjørende for å klare å gli oppover bakkene.

TAKLE HOVEDTEKNIKKENE

Skøyteteknikken består av flere delteknikker for ulike terrengtyper, hver med sine fordeler i ulike terreng og forhold.

De tre hovedteknikkene i skøyting er padling, dobbeltdans og enkeltdans. Padling brukes hovedsakelig til bratte motbakker, dobbeltdans til flatere terreng og slake motbakker, og enkeltdans til flatt terreng og slake nedoverbakker. Disse er de viktigste å mestre.

Videre finnes det noen tilleggsteknikker som brukes under spesielle forhold. Blant disse er friskøyting, der en plukker opp stavene og bare skyver med skiene, glidende fiskebein til ekstra krevende motbakker, og maratonskøyting eller ettbeinsskøyting, som var selve opphavet til skøyteteknikken da den dukket opp på 1980-tallet.

ENKELTDANS

I enkeltdans er det ett stavtak for annethvert skyv, og er giret for lett terreng og når farten er høy. Det er den delteknikken de fleste mestrer først.

– Med bare ett stavtak for annethvert skyv, har man relativt god tid til å forberede hver bevegelse i enkeltdans, sier Rogn.

DOBBELTDANS: UNIVERSALGIRET

I dobbeltdans er det ett stavtak for hvert skyv. Dette er den mest universelle av skøyteteknikkene og kan tilpasses nesten alle terrengtyper.

– Dobbeltdans har det absolutt bredeste spekteret av bruksområder. Dobbeltdans er nok den teknikken de fleste sliter mest med å mestre i starten, men når den først sitter, er det som regel den teknikken de bruker aller mest, sier Rogn.

Avhengig av frekvens og hvor mye kraft man legger i skyvet, kan dobbeltdans brukes til både flatt terreng og motbakke. Med  

– Det varierer fra løper til løper hvor de slår over til padling, utøvernes individuelle styrker og preferanser. Selv om dobbeltdans er den raskeste teknikken, er det noen som liker å padle der andre går dobbeltdans, også på verdenscupnivå, sier Rogn.

Han forklarer at det er flere faktorer som spiller inn på den avgjørelsen.

– Hvor og når det lønner seg å slå over fra dobbeltdans til padling, kommer an på hvor raske snøforholdene er og hvor bratte bakkene er, men også hvor langt rennet er, sier han, og forklarer:

– I korte renn kan det hende at det ikke lønner seg å slå over til padling, men kjempe seg over kneika i dobbeltdans ved å øke frekvensen. I lengre renn med lange motbakker, vil det med å få variasjon i bevegelsesmønstret også være en faktor som gjør at en del slår over til padling eller veksler mellom dobbeltdans og padling.

PADLING: OPPRETTHOLD FART I MOTBAKKER

Rogn ser at det er spesielt motbakker som skaper problemer, særlig for de som er ferske på skøyting.

Mange sliter med å holde gliden og rytmen gående i padling og når terrenget blir tøffere. For å opprettholde flyten, er det viktig at en ikke nøler, men starte skyvet raskt etter at skien treffer underlaget, slik at du opprettholder mest mulig fart og ikke må bruke unødige krefter på å komme i gang igjen for hvert skyv.

– Du ser de beste starter skyvet i padling nesten i det skien treffer snøen. Får du til det, trenger du mindre kraft for å holde farten. Men det kan være utfordrende, spesielt på frisiden, altså den siden der du bare skyver før du tar nytt padletak med stavene. På frisiden har det lett for stoppe seg og å bli hakkete, og man mister fart og kraft, sier Rogn til Langrenn Pluss.

Han poengterer også at dersom det er ekstra bratt, er såkalt glidende fiskebein et godt alternativ for å unngå at det stopper opp og en blir stående og stampe.

– Glidende fiskebein er et godt gir for å holde hjulene i gang i bratte og lange bakker, og det kan bidra til å løse opp hvis man har gått i stampe med padlingen eller ikke greier å holde gliden på frisida, sier Rogn, og legger til at også eliten tyr til dette når det blir ekstremt bratt, slik som opp «monsterbakken» Alpe Cermis under Tour de Ski.

– Du skal ikke være redd for å ta i bruk glidende fiskebein når det trengs.

Dette er den første av to artikler om skøyting og skøyteteknikk. Følg med på del to i denne miniserien, der tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn deler et knippe effektive øvelser og økter som forbedrer skøyteteknikken.