Å ta gull på sprinten var en drøm jeg har hatt siden jeg var liten pjokk. Plutselig var drømmen blitt til virkelighet.

Ja, så er VM over for min del. Jeg må bare på torget og hente medaljen min før jeg kan reise hjem.

ligger Hadanger så skjönn, eller noe sånt!!Eg er stolt av all stötten eg har
fått de siste dagene.

Tirsdagen var en god dag i dobbek forstand.Först var det 10 kilometeren, som
nok en gang ble en opptur.Var litt spent, viste formen var der, men nok engang
gjalt det og holde fokus på de rette tingene.Var litt slakk de förste
kilometerene og låg litt bak på förste passering.Fikk etterhvert gode
tilba´kemeldinger om att eg gikk fort og ved målpassering ledet eg.Det holdt til
en 11 plass, noe som ble litt i overkant av forventet.

På kvelden var vi i VM-studio og fremförte sang til hyllest for Bente.Mens vi
sitter på bakrommet og ser norskt fjernsyn, kommer en melding på skjermen til
dagens 11 mann på 10 kilometeren.Eg ble målös og ikke lite stolt, dette ble lagt
merke til.Slengbemerkninger kom om at det burde sendes oppfordringer til
andre Komuner om å få til det samme.

Nok en gang må eg få takke näringsliv og enkelt personer der hjemme i Odda
som gir så mye stötte.Dere gjör meg stolt av hjemkomunen min.

No gjenstår 30 kilometeren for min del.Fikk vite igår at det ikke ble
stafett, noe eg igrunne var forbredt på, men det hadde vert kjekt å få gå no når
formen er så bra.30 kilometeren tar eg som treneing og en erfaring.Stilarten er
ikke min favoritt, men det kan väre starten på forbedring av sköytinga mi.

Sender en hilsen til alle der hjemme.

Tusen takk alle sammen!!!!!!!!

Det ble sølv på staffetten i går, men det føles ikke som et nederlag. Vi

gikk selvsagt for gull, men Finland var rett og slett for sterke.