BEITOSTØLEN (VG) Norske langrennsløpere har deltatt i fire Lahti-VM uten å ta en eneste seier.

Odd-Bjørn Hjelmeseth (28) er skihåpet som ikke klarer å holde på maten og som ikke aner hvorfor.

Jeg kom til verden 29.juli 1977, men ikke med ski på beina& Jeg er
født og oppvokst i Molde, Rosenes by, og som alle andre moldensere er jeg svært
stolt av byen min. Det er fjella og fjorden som gjør byen så spesiell, og det må
bare oppleves!! For tiden bor og studerer jeg på Lillehammer, noe jeg har gjort
de siste fire årene.

Jeg var høyt og lavt som liten, men en ivrig skiløper kan jeg ikke si at jeg
var. Familien var mye på tur, og kakao og sjokolade ble gode lokkemidler på den
faste søndagsturen. Etter hvert ble jeg festa fast i strikk bak bikkja til
bestefar, og da gikk det unna, -og det likte jeg!
Som de fleste andre unger var
jeg med på runderenn en gang i uka, men uten den store iveren. Jeg brukte mest
energi på å snu meg bakover for å se om det var noen som gikk fortere enn meg&
Men det gjorde sjelden, så litt talent hadde jeg nok på lur
likevel.

Jeg synes det var mye artigere å dra på turntrening flere ganger
i uka. Fra 10 års alderen var jeg en ivrig konkurranseturner i Rytmisk
Sportsgymnastikk, og fortsattte med det helt til jeg var 15 år. Så veldig høyt
nivå var det ikke, men jeg tror jeg har mye igjen for alle timene i turnhallen.
Mye fordi det var artig å drive med, men og fordi jeg tror det har gitt meg god
kroppsbeherskelse når det gjelder teknikkarbeid i langrenn. Allsidighet er
viktig! Det må vel også nevnes at hånballspiller Birgitte Sættem og alpinist
Andrine Flemmen var med i den samme turngruppa, så nå venter jeg også på
gjennombrudd&

Begge søskenene mine drev med langrenn, og en ivrig far og
mor gjorde at jeg begynte å gå kretsrenn som 12 åring. Jeg var liten og svak, og
vant aldri skirenn. Da jeg som 14 åring kom inn til en sterk 6.plass i
Hovedlandsrennet i Harstad, skjønte jeg ingen ting. Det viste seg at det var
kretslagsvenninna mi som hadde vunnet rennet, så det var høyt nivå i
kretsrennene hjemme. Det var da det virkelig ble moro å gå på ski, og jeg fant
ut at jeg ville satse på langrenn.

Jeg vant mitt første skirenn som 16 åring, og
det var også mitt første skirenne i norgescupen for junior. Etter den tid har
det egentlig bare gått en vei. Jeg har fått med meg flere NM gull og norgescupseire som
junior, og har vært på representasjonslag for Norges Skiforbund siden
jeg var 17 år. Som senior har jeg klatret framover på verdenscup listene
de tre siste årene, og sist sesong kom jeg inn i  rød gruppe .
Men de helt store, råe resultatene har ennå ikke kommet. Og jeg vet fra
jeg var yngre at det er gode resultater som driver meg, så nå bør det skje noe
snart! Men jeg er veldig innstilt på at det tar tid før man greier å hevde seg i
verdenstoppen. Jeg må være tålmodig og gjøre det harde arbeidet for å nå målet.
Verdenstoppen er målet.

Skihilsen fra Marit

Samlingen på Gålå ga meg ikke den gode følelsen i klassisk teknikk. Skøytinga sitter mye bedre. Dette gjør at jeg er litt spent før sesongåpningen på Beito i helga.

I forbindelse med WC på Beitostølen 25-26/11, vil det bli tatt ut et int.lag bestående av 8 herrer og 9 kvinner. Det skal også taes ut 15 løpere av hvert kjønn til de nasjonale gruppene.

De fleste har reist fra Gålå nå, men jeg og Hilde Glomsås koser oss med svært gode skiforhold og nystekte boller!

Sesongen 99/00

4.plass WC sprint klassisk Engelberg

6.plass WC sprint skøyting Kitzbül

18.plass WC første del jaktstart St.Catarina

22.plass WC første del jaktstart Sappada

28.plass WC sammenlagt

I dag har jeg gjennomført sesongens siste Øyenskavel-test på Namdalseid. Dette er en testløype som går fra Kalnestjønna (246 m.o.h.) til Øyenskavelen som er kommunens høyeste fjelltopp (687 m.o.h.).

Det italienske landslaget med Silvio Fauner og Stefania Belmondo i spissen, er på plass på Beito for å gå Beitosprinten kommende helg.