– Men i februar-VM tar vi fem gull, sa trener Steinar Mundal under gårsdagens pressekonferanse.

– Uten Bjørn Dæhlie?

– Løperne har hatt opptelling, og jeg er enig. Husk, vi har fått mange ekstra distanser i det siste, og det har virkelig vært tæl i gjengen foran sesongen. Alsgaard og Bjervig, Hjelmeset og Jevne bor f.eks. nær hverandre og presser hverandre på trening. I det hele tatt er vi mer sammen, og trives.

Null-gull

Men løperne er kanskje litt historieløse og vet nok ikke helt hva det vil si å gå VM i Lahti. Jeg tar den.

** I 1938 sendte Norge en forhåpningsfull tropp til Lahti-VM. De visste i alle ikke hva de gikk til, for det var første gang. Stafettlaget kom hjem med 2. plass.

** I 1958 var ikke forhåpningene de største. Det var bra, for vi nådde aldri opp til seierspallen.

** I 1978 hadde vi både Brå og Formo, men 3. plass i stafetten ble eneste uttelling etter at Formo falt på 3. etappe.

** I 1989 gikk Mikkelsplass et kjempeløp på 15 km, men måtte nøye seg med sølv foran Ulvang, som tok sølv på tremila i tillegg.

– Det skal altså ikke stort til for å skrive Lahti-historie. Men fem gull er vel også for drøyt, Thomas Alsgaard?

– Men ikke umulig. Selv har jeg to som mål, ett individuelt pluss stafett. Bjervig kan vinne både jaktstart og 15 km, Jevne og Hjelmeset kan vinne 15 og 30, og Brørs er rå på sprinten. Og så har vi selvfølgelig Bente. Alle går ikke inn, men det er nok av muligheter.

Tøffe konkurrenter

– Noen konkurrenter har dere?

– Absolutt, Myllylä, resten av finnene på hjemmebane, Elofsson, Muehlegg og et par livsfarlige russere pluss en haug med outsidere på sprinten. Alle disse til tross, fem gull er mulig – hvis alt klaffer.

Og om vi skulle komme hjem uten en eneste seier, da skjønner jeg ingenting!