Året er 2006. Norsk langrenn er midt i et generasjonsskifte, og leverer svært skuffende resultater i OL. Det er store endringer på gang, og i løpet av de neste årene vokser det frem det ene teamet etter det andre. Hvordan påvirker dette nivået i norsk langrenn?

Massevis av lag
Fra sesongen 2006-2007 og frem til i dag har det kommet og gått en rekke norske langrennsteam. Det mest synlige av dem alle, Team Xtra personell, lever i beste velgående og leverer i dag bedre resultater enn noensinne.

Bak dem har det kommet andre langløpslag, men det er ikke bare i langløp private aktører har sett mulighetene ved å støtte langrennsløpere. Også innenfor tradisjonell langrenn har det vokst frem mange sterke privatlag, med Team Veidekke/Manpower som det aller beste eksemplet.

Norges Skiforbund har hele tiden vært med på utviklingen, og i tillegg til de mange kretslagene har det etter vært vokst frem flere regionlag bak det suksessrike Team Trøndelag. Nå finnes det regionlag i Nord-Norge og i innlandet, og i de neste årene er det ventet et tilsvarende lag med base i Oslo.

Utviklingen i nivået
Det er liten tvil om at de mange lagene har gitt flere løpere muligheten til å satse hardt. Utøvere og ledere i langrennsmiljøet har lenge snakket om at det har blitt tettere i toppen enn det var for noen år siden. Frem til nå har det ikke vært presentert noen tall som støtter den påstanden.

For å få et svar på hvordan norsk langrenn har utviklet seg etter OL i Torino har Langrenn.com sett på FIS-punkter (se forklaring under). Vi har sett på den første listen presentert hvert eneste kalenderår fra 2007 og frem til i dag, og under presenteres funnene i grafer.

Tallene Langrenn.com har kommet frem til viser at utviklingen i bredden har vært stor, i takt med at antallet team har økt. Samtidig viser tallene at antallet toppløpere har vært noenlunde upåvirket av den samme trenden, noe som er verdt å merke seg for noen og enhver.

Distanse – herrer

Grafene viser utviklingen i antallet norske herreløpere som har under 15 (blå graf), 30 (rød graf) og 60 (grønn graf) FIS-punkter i distanse.

I denne artikkelen har Langrenn.com sett på antallet norske herreløpere som har hatt under 15, 30 og 60 FIS-punkter på den første FIS-punktlisten presentert i hvert kalenderår fra 2007 og frem til i dag.

Løpere med under 15 FIS-punkter hevder seg tradisjonelt sett høyt i verdenscup. Løpere med snaut 30 FIS-punkter er i toppen av listene i Skandinavisk Cup, og tar som regel poeng i verdenscupen.

60 FIS-punkter har i senere tid vært den omtrentlige grensen for å starte i den antatt beste puljen i NM del én, som for ordens skyld teller rundt 40 løpere.

Tallene Langrenn.com har kommet frem til viser at utviklingen de siste årene mer eller mindre har stått stille blant de beste og nest beste norske løperne, med små variasjoner fra år til år.

Blant de tredje beste har det derimot skjedd en ekstrem utvikling samtidig antallet team har økt. Fra 2009 og frem til i dag har antallet norske herreløpere under 60 FIS-punkter blitt doblet, fra 35 til 70.

Sprint – herrer

Grafene viser utviklingen i antallet norske herreløpere som har under 30 (blå graf), 60 (rød graf) og 90 (grønn graf) FIS-punkter i sprint.

Å sammenlikne punktene mellom distanse og sprint er vanskelig, og av den grunn har Langrenn.com valgt å bruke 30, 60 og 90 FIS-punkter som utgangspunkt for å se på utviklingen blant norske herresprintere.

Også her utgjør 30 FIS-punkter internasjonale topper, 60 punkter er nasjonale topper og 90 punkter er løpere som i dag er blant de 40-50 beste i landet.

En rask titt på tallene viser i stor grad den samme utviklingen som i distanselangrenn, selv om det ser ut til at bredden på norske sprintere nådde et foreløpig toppnivå i 2011. Også her har det blitt betydelig flere av de ganske gode løperne, mens antallet toppløpere faktisk er lavere i dag enn det var på samme tid i 2007.

—

Forklaring FIS-punkter
FIS-punkter er rangeringssystemet som brukes i langrenn. Det offentliggjøres flere FIS-punktlister hver eneste sesong, og det er snittet av de fem beste rennene inneværende kalenderår som utgjør utøverens punkter.

I hvert eneste FIS-renn får deltakerne utdelt punkter basert på avstanden opp til vinneren. I verdenscup er det alltid null FIS-punkter til vinneren, mens det i Skandinavisk Cup, NM og Statoil Cup aldri er mindre enn 15 punkter til vinneren.

Vinnerens punkter regnes ut ved å legge sammen punktene til de tre løperne topp fem med lavest FIS-punkter, og deretter dele denne summen på 3,75. Er summen av det lavere enn 15 vil det i Skandinavisk Cup og liknende likevel bli 15 punkter til vinneren, men dersom den er over 15 blir også rennets punkter høyere.

Det er for øvrig egne distanse- og sprintlister. Av ulike grunner er det langt større spredning i FIS-punktene på sprint hos begge kjønn, uten at Langrenn.com skal spekulere i hvorfor.