Et lag kritikerne ofte trekker frem som både bedre og mer velfungerende er det svenske herrelaget, der de har sterke løpere som Johan Olsson, Marcus Hellner og Daniel Rickardsson.

Det sterke, svenske laget vant OL-stafetten i Vancouver, men måtte til hjemmepublikummets store glede se seg slått av Norge på den tilsvarende distansen under fjorårets VM på de norske utøvernes hjemmebane i Holmenkollen.

Med et såpass sterkt herrelag skulle man kanskje tro at bredden i svensk herrelangrenn var tilsvarende sterk, men etter å ha tatt en titt på resultatlistene fra de svenske mesterskapene de siste to årene er det ingen tvil om at den norske bredden er betydelig sterkere enn den svenske.

Slik har vi gått frem
I denne artikkelen har Langrenn.com sett på resultatlistene fra fjorårets og årets nasjonale mesterskap i Sverige, der det har blitt konkurrerert i samme distanser som de norske.

For å bedømme nivået på de nest beste løperne har vi sett på avstanden fra vinneren til nummer 20 i de ulike konkurransene, da dette gir et godt bilde på bredden i de ulike konkurransene.

Deretter har vi sett på rangeringspunktene (FIS-punktene) for å se hvilken plassering dette tilsvarer i Norge/Sverige.

Med tanke på at både Norge og Sverige har løpere som har vunnet og vært på pallen i distanserenn i verdenscupen denne sesongen kan man uten altfor stor risiko påstå at det er omtrent like vanskelig å vinne de ulike mesterskapene.

—

Resultater 2011 og 2012

2011
50 km, fristil – Norge
Snaue 6.40 minutter fra Petter Northug til 20. plassen, Øyvind Gløersen – tilsvarer 12. plass i Sverige.

50 km, fristil – Sverige
Drøye 12 minutter fra Daniel Rickardsson til 20. plassen, Hampus Lindblom – tilsvarer 53. plass i Norge.

—

15 km, klassisk – Norge
Snaue 3 minutter fra Eldar Rønning til 20. plassen, Reinar Aaland – tilsvarer 21. plass i Sverige.

15 km, klassisk – Sverige
Snaue 3,5 minutter fra Marcus Hellner til 20. plassen, Joakim Engström – tilsvarer 20. plass i Norge.

—

30 km, klassisk/fri – Norge
Drøye 3 minutter fra Martin Johnsrud Sundby til 20. plassen, Kristian Tettli Rennemo – tilsvarer 9. plassen i Sverige.

30 km, klassisk/fri – Sverige
Drøye 7 minutter fra Marcus Hellner til 20. plassen, Anders Svanebo – tilsvarer 51. plassen i Norge.

—

2012
50 km, klassisk – Norge
Drøye 5 minutter fra Martin Johnsrud Sundby til 20. plassen, Morten Eilifsen – tilsvarer 5. plass i Sverige.

50 km, klassisk – Sverige
Drøye 13,5 minutter fra Daniel Rickardsson til 20. plassen, Teodor Peterson – tilsvarer 55. plass i Norge.

—

15 km, fri – Norge
Drøye 2.40 minutter fra Martin Johnsrud Sundby til 20. plassen, Petter Soleng Skinstad – tilsvarer 20. plass i Sverige.

15 km, fri – Sverige
Drøye 2.45 minutter fra Marcus Hellner til 20. plassen, Erik Andersson – tilsvarer 22. plass i Norge.

—

30 km, klassisk/fri – Norge
Drøye 3.20 minutter fra Martin Johnsrud Sundby til 20. plassen, Einar Ulsund – tilsvarer 11. plass i Sverige.

30 km, klassisk/fri – Sverige
Snaue 5.40 minutter fra Marcus Hellner til 20. plassen, Simon Hallström – tilsvarer 58. plass i Norge.

—

Enorme forskjeller på fellesstart
Fellesstarter gir ofte et godt bilde på bredden i internasjonal langrenn.

I herreklassen blir fellesstarter sjelden avgjort før på oppløpet, mens de beste som regel stikker avgårde fra start i kvinneklassen. Dette handler rett og slett om at det er flere herreløpere som holder omtrent samme nivå, mens bredden i kvinneklassen er dårligere. Toppene derimot, er meget gode hos begge kjønn.

Den samme tendensen ser man tydelig i de norske og svenske mesterskapene. Mens man i Norge har utrolig mange løpere som banker på verdenscupdøra, ser man at forskjellene mellom de beste og de nest beste er langt større hos våre naboer i øst.

Uten unntak ville en plassering blant de 20 beste på et fellesstartløp i Norge holdt til en plassering blant de 10-12 beste i tilsvarende distanse i de svenske mesterskapene.

Ser man motsatt på resultatene, tilsvarer en 20. plass i det svenske mesterskapet på 30/50 km en plassering mellom 50 og 60 i det norske mesterskapet.

Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at en 20. plass i årets norske femmil samsvarer med en 5. plass i det svenske mesterskapet, mens en svensk 20. plass ville gitt deg en 55. plass i Norge!

Unntaket
Ingen regel uten unntak, sies det. Dersom denne artikkelen hadde vært en regel, ville unntaket vært 15 km.

Sammenlikner man resultatene i de norske og svenske mesterskapene på 15 km de to siste sesongene, ser man at en 20. plass er en like stor prestasjon i begge land.

Til forskjell fra de andre distansene arrangeres denne øvelsen med individuell start, og kanskje er det derfor forskjellene ikke er de samme. Er norske løpere rett og slett bedre til å henge enn de svenske?

Føreforskjell er en faktor man må ta hensyn til i en vurdering som dette.

I konkurranser med individuell start spiller forholdene en viktig rolle for avstandene mellom de beste og de nest beste. Det er en kjennsgjerning at de beste er best, også på utstyrsfronten.

Alle som var til stede i Steinkjer og/eller på Voss er klar over at føret på de to 15 km var meget vanskelig. Langrenn.coms påstånd er at de vanskelige forholdene gjorde avstandene større enn de ville vært med enkle smøreforhold, som det muligens har vært under de svenske mesterskapene.

Forskjeller i 2010
For å bevise denne påstanden tok vi en titt på resultatene fra 2010, da NM ble arrangert i Stokke. Da var forholdene svært enkle, og avstanden mellom de beste og de nest beste ble adskillig mindre. Samtidig tyder resultatene på at det også på renn med individuell start er enklere å hevde seg i Sverige enn i Norge, selv om forskjellene er betydelig mindre enn på fellesstart.

2010
15 km, fristil – Norge
Drøye 1,5 minutter fra Petter Northug til 20. plassen, Jens Arne Svartedal – tilsvarer 13. plass i Sverige.

15 km, fristil – Sverige
Snaue 2,15 minutter fra Marcus Hellner til 20. plassen, Teodor Peterson – tilsvarer 34. plass i Norge.

Jevnt i sprint
Sammenlikner man resultatlistene i sprint er det mye som tyder på at nivået er mer eller mindre likt i Norge og Sverige.

Mens det på distanserenn var åpenbare forskjeller på bredden, må man levere en noenlunde lik prestasjon for å avansere fra prologene i det norske og svenske mesterskapet.

De siste to årene har avstanden fra vinneren til 30. plassen ligget på 10-12 sekunder hos begge nasjoner, og det jevne nivået har også gjenspeilet seg i verdenscupen der det stort sett har stått mellom Norge, Sverige og ikke minst Russland.

Samme hos jentene
I kvinneklassen ser det ifølge resultatlistene ut til å være et mer eller mindre jevnt nivå blant de nest beste svenskene sammenliknet med langrennsjentene i Norge, men her er det særlig én viktig ting man må ta i betrakning.

Mens Norge har en soleklar ener i Marit Bjørgen, mangler svenskene langrennsjenter som til stadighet hevder seg helt i toppen i verdenscupen. Dette påvirker igjen avstanden mellom de beste og de nest beste, da de beste svenske jentene sannsynligvis ikke ville ha vunnet de norske mesterskapene med den formen de har vist i årets verdenscup.

—

Har Langrenn.coms lesere tanker rundt ovenstående forhold, skriv gjerne en kommentar nedenfor?