Aldersmessig er vi noen-og-femti, og vi er nok over snittet mht fysisk form. Nord-Italia har etter hvert blitt et favorittland. Blandingen av tysk nøyaktighet med italiensk fleksibilitet er noe vi kan like.

Turen gikk i august i år til Toblach-Sexten som ligger i Pustertal, helt nord i Italia. Området kalles Syd-Tirol.

Stedet Toblach – Dobbiaco
Med flybillett tur-retur München samt tre timer i leiebil, var vi framme i Bjørndalens rike.

I våre forberedelser hadde vi sjekket ut traseer for sykkel og løping, og hadde håp om å se noen spektakulære steder. Toblach er ingen stor by, på størrelse med Dombås, i bunnen av en nydelig dal med omkransende topper på over 3000 moh.

Nå er vi inne på noe av det som er utfordringen for oss som kommer fra lavlands-Norge til Alpene. Toblach ligger på 1200 moh og høyden er noe vi godt merker på disse turene, spesielt hvis du går på topptur. Man blir ikke akklimatisert etter 3 dager.

På hotellet vi bodde hadde man info om forskjellige fot/sykkelturer man kunne ta. Her fant vi en beskrivelse av noen som kaltes Stoneman-trail.

Turen som var beskrevet med kart og bilder så utfordrende ut, men vi hadde lyst å prøve. På www.stoneman.it finner du mer info, men kort fortalt er turen lagt opp av tidligere MTB-proff Roland Stauder som er fra regionen og har syklet her hver dag i hele sitt 40-årige liv.

Han har laget 5 poster som ligger på de, for ham, flotteste stedene i området som er tilgjengelig med sykkel.

Turen er totalt 120-140 km lang og inneholder 3 fjellpassasjer- 4500 høydemetere – som er tøffe (Som Roland sa til oss; «Es ist nicht die Birkebeiner»).

Å bli en Stoneman
Vi leide terrengsykler i Toblach, de var fulldempede og tunge (14 kg). Vi startet etter råd fra lokale tidlig kl. 0730 og bega oss ut av Toblach og først inn på kjerreveier og stier opp i terrenget.

Den første stigningen var tung fra vel 1200 moh til 2560 moh. På 18 km brukte vi 2 timer og 40 min, snitt stigning var på vel 8%.

Belønningen for å komme til topps var over all forventning. Utsikten var fenomenal.

Teksten fortsetter under bildet

Utsikt fra sykkelsetet. Foto: Webjørn Remen

Temperaturen var god 25-30 grader og solen skinte sterkt fra en skyfri himmel.

Med godt mot kastet (?) vi oss ut i utforkjøringen ned til Østerriksk side av grensen og Siljan.

Nede var vi på underkant av en time, og både høydeskrekken og sykkelferdighetene ble satt på en prøve.

I Siljan, fylte vi opp med vann og mat og bega oss igjen opp fjellsiden. Stigningen gikk fra ca 150 moh opp til Siljanhutte på 2540 moh hvor andre stempelpost var.

Videre fulgte vi en rygg som var svært luftig og over 15 km lang. Dette var nok den tøffeste delen av turen, og kan nok enklest beskrives som å sykle Besseggen, bare at eggen er 15 km lang.

Har du lyst til å se på hvordan det ser ut får du et godt inntrykk i disse videoene:

Teksten fortsetter under videoene

Hentet fra YouTube-kanalen til bruker yannik vierundneunzig.

Hentet fra YouTube-kanalen til bruker mobile8585.

Tredje stempel fikk vi i enden av denne eggen. Ned til Kreutzbbergpass ligger post 4 og en kraftig utforkjøring. Derfra går turen igjen opp i høyden og 5 og siste stempel på Rotwandwiesenhütte 1900 moh.

Turen går så ned igjen i mot vårt startpunkt Toblach.

Turen kan taes på 1, 2 eller 3 dager og resulterer i en premie i gull, sølv eller bronse. Vår ble i sølv.

Noen tips
Hvis du er som oss, og trener jevnt og trutt; ta sjansen på å få deg en tur til sør/sentral-Europa og ta deg en tur i fjellene der. Du blir garantert noen opplevelser rikere.

Mange lokale sykelister gir også guidede turer hvis du er interessert i det. Overnatting er både rimelig og bra, og du behøver ikke å bestille lang tid i forveien.

Ha gjerne et par dager å gjøre deg kjent med området på.

Stoneman-trail er laget for å tiltrekke seg turister på sommertid. Kanskje noe for Norge og Hallingdal/Gudbrandsdalen/Lofoten også? God tur.