Mens langrennsdamene troner ensomme på topp, møter gutta langt tøffere konkurranse fra sine utenlandske konkurrenter.

Et av grepene de har gjort for å sikre nye gullmedaljer er å øke kapasiteten, og det gjør de blant annet ved å løpe mer enn før.

VM i 2009 og OL i 2010 var skuffende for flere av de norske distanseløperne.

Med unntak av Petter Northugs fantastiske resultater var det lite å juble for på de individuelle distansene.

Flere grep ble gjort, og allerede under VM på hjemmebane viste gutta seg fra en like god side som sine kvinnelige lagkamerater.

Etter Oslo-VM takket herretrener Morten Aa Djupvik for seg og inn kom Trond Nystad. Et av hans første grep som trener var å øke mengdene med løping, og resultatene av det så vi for alvor sist vinter.

Kapasiteten avgjør
VM i Val di Fiemme var et spesielt godt mesterskap for de norske herrene, og Petter Northug var langt ifra den eneste som leverte toppresultater. Skal man tro lagets trener var bedre kapasitet en av nøklene til suksess i de tøffe VM-løypene.

– Kapasiteten avgjør om vi gjør det bra, og da må styrke og teknikk komme i andre rekke. Noe av det som kjennetegner løpere med stor kapasitet er at de er gode til å løpe, og det er nettopp derfor vi løper mer enn før, utdyper Nystad.

Ifølge nordlendingen har det blitt økt fokus på løping blant herreløperne de siste årene, noe som har ført til store endringer for noen og mindre for andre.

30 timer i måneden
I fjorårets oppkjøring hadde allroundløperne mål om å løpe minst 25 timer i måneden gjennom barmarkssesongen. Før årets sesong ble det magiske tallet oppjustert til 30 timer, og forhåpentligvis gir det resultater i de knallharde løypene i Sotsji.

– Vi prøver å løpe minst 30 timer i måneden. Det innebærer at vi har faste langturer på over tre timer hver eneste søndag, samtidig som vi prøver å ha en lengre tur midt i uka også.

Baneløping blir det ifølge Nystad lite av, men inspirert av tidligere toppløpere bestemte gutta seg nylig for å teste formen på 3000 meter. Det var i etterkant av denne testen at Langrenn.com laget en historisk adelskalender over langrennsløpernes tider på 3000 meter.

Bør under 9-blank
Selv om dette ikke er noe mål i seg selv for herrelaget å løpe fort på 3000 meter, påpeker nordlendingen at baneløping både er veldig målbart og lett å gjennomføre for de fleste.

– En testløype er i utgangspunktet like fint, men 3000-meter er også bra trening. Du får resultatet svart på hvitt. En god herreløper bør under 9 minutter på ren langrennskapasitet, og det enkle med baneløping er at en friidrettsbane stort sett alltid er 400 meter lang, avslutter herretrener Trond Nystad med et smil.

Se også
60 nye 3000 meter tider
Brå løp dobbelt så mye som Northug
Gulljentenes 3000-tider
Så fort løper skistjernene