– De siste to – tre sesongene har det ikke gått så bra klassisk, sier Gløersen.

Ni ganger har bøleringen vært på pallen i verdenscupen, to ganger har det skjedd i lagsprint, de øvrige gangene er individuelt.

Første gangen Anders klarte det, var i Rybinsk i Russland 16. desember 2007. Hva som er felles for de flotte prestasjonene?

Samtlige ganger har det handlet om fristil. I klassisk stil er en fjerdeplass fra et renn i Canmore i Canada i januar 2008 det beste.

– Jeg jobber sammen med landslagets teknikktrener Øyvind Sandbakk for å bli bedre klassisk, sier Øyvind.

Medaljen mangler
Diagonalgang og staking er noe av det de ser på.

At det fokuseres klassisk, er ikke minst naturlig siden det er en klassisk sprint som venter på VM i Italia, og Gløersen mangler mesterskapsmedaljen.

Så langt har han bare vært med på et mesterskap som senior, VM på hjemmebane for vel et år siden. Da endte det med 13. plass.

På OL i Sotsji er det igjen skøyting som gjelder på sprinten, og 26-åringen ser satsingen foreløpig fram mot det mesterskapet.

– Tenker du på noe mer enn sprint?

– Jeg er med på distanserenn hjemme, men det er vanskelig å få gå distanse i verdenscupen så fokuset er rettet mot sprint.

– Hvordan er du fornøyd med sist sesong?

– Jeg er bra fornøyd selv om jeg kunne ha hatt litt bedre resultat. Jeg klarte ikke å få ut alt hva jeg er god for.

Fortsetter nedenfor bildet

Til vinteren er det VM som er det store målet for Anders Gløersen. Her trener han ved Sognefjellshytta på landslagets samling i juni i år. Foto: Erik Borg.

Begge på landslag
Anders er sammen med Mari Eide fra Øystre Slidre. For henne er det også sprinten som har hovedfokus. Etter å ha satset utenfor landslag i flere år er også Eide kommet på lag. Valdresingen er med på forbundets rekruttlag.

– Når begge satser på ski og vil det samme, gir det forståelse for hverandres satsing. Samtidig er man litt hensynsløs i satsingen, og vi er også mye borte.

– Har dere noe nytte idrettslig av hverandre?

– Vi trener en del sammen, i hvert fall de rolige øktene. Det er fint.

Høyt med samboeren
Siden begge er på landslag, kan de også se mer til hverandre. I sommer vil de blant annet være en uke sammen på en høydesamling i regi av landslaget.

– Og så fortsetter vi to samlingen på egenhånd med å være fem dager til i høyden, sier han til Langrenn.com.

I april var Anders på en topptur med telemarksski – uten samboeren. Mens han er utøver på heltid, studerer hun økonomi ved siden av.

– I april tok jeg litt fri fra langrennstreningen, sier oslogutten som alltid har representert Rustad IL, som har en av landets største skigrupper. Laget er hjemmehørende sørøst i Oslo.

Sommerstid løper og sykler skitoppen en del.

– Jeg konkurrerer også litt. Det er artig trening.