Skasets forklaringsproblem
Tidligere ekspedisjonssjef Hans B. Skaset har tydeligvis «surnet» etter turbulente tider tidligere i høst. I kjølvannet av den finske dopingskandalen har han hevngjerrig bidratt i hylekoret av de som tydeligvis har behov for å profilere seg i media på journalistenes premisser.
I så måte innfører Skaset et nytt og beklagelig prinsipp i norsk idrett. Skaset tilkjennegir en holdning der ærlige utøvere med de beste motiver og den sunneste moral skal rettferdiggjøre sine prestasjoner gjennom å måtte bevise sin «uskyld» til enhver tid. Slik mistenkeliggjøring bør Skaset beklage ovenfor store idrettsutøvere som Bjørn Dæhlie, som i en periode på over 10 år har prestert toppidrett i helg etter helg, vinter etter vinter.
Norge har i mange år satset store ressurser på å utvikle et helhetlig og profesjonelt opplegg rundt landslagsdriften. Stadig tilførsel av nye talenter, 50 løpere på landslag, verdens beste støtteapparat og trenere, og de beste økonomiske ressursene av alle gjør at nasjonalidretten vår har de aller beste levekår.
Vi har slettes ikke noe forklaringsproblem for å rettferdiggjøre suksess. Den finnes det mange gode grunner til- den beste heter hardt arbeide over lang tid. I stedet har vi et forklaringsproblem når man skal forklare at verdens beste langrennsnasjon på herresiden hadde en eneste løper blant de 25 beste i helgas verdenscup-renn i fristil i Russland…





