– I Finnmark er det nedgang i deltakelsen på kretsrenn. En av årsakene kan være at det er alt for mye fokus på utstyr. Alle klarer ikke å følge med på det økonomisk. Mange foreldre er også i overkant ivrige i sin oppfølging av egne barn, sier Dalvik.

Sist vinter var 58-åringen fra Bjørnevatn, lengst nordøst i Norge, TD på fire kretsrenn og sjefs-TD på norgescupstarten for junior på Lygna på Hadeland.

– Om jeg har lyst til å gi noen råd til en del foreldre? Ja, men det gjør jeg ikke. Jeg vil ikke blande hattene, men jeg håper både Skiforbundet og lagene prøver å påvirke til sunnere holdninger i forhold til utstyr og hva som er viktig i idretten. Skiforbundet kan for sin del muligens være tydeligere med sine retningslinjer for hvor mye utstyr den enkelte kan og bør ha.

Kan begrense seg
– Hva er er viktig?

– I unge år er det ikke nødvendig å ha så mye utstyr. Barn og ungdom må også være med og smøre skiene selv så de får kunnskap og erfaring. Jeg har spurt en del juniorer om de smør selv. De fleste smør bare treningsskiene. Barn og ungdom må også påvirkes til å være med på flere idretter. Før var de med på både fotball, orientering og andre idretter. Nå er det ofte så ensidig, og det er ingen pluss for idrettsgleden på sikt. Foreldrene må selvsagt bidra; det er veldig viktig, men enkelte kan nok holde litt igjen når det gjelder innspill og krav både til barnas trening og smøring, sier han.

Skilederen mener at en 11-12-åring ikke trenger mer enn ett skipar i hver stilart. Juniorer kan klare seg med to par i hver stilart.

– Det er galskap når 11-12-åringer har flere skipar. Blant juniorene er det de som har fire-fem par i hver stilart, og skifabrikanter deler velvillig ut par. Det skapes overfokus på utstyr. Går det ikke så bra, er det gjerne gliden eller festet det er noe feil med. «Jeg valgte feil par ski i dag», sies det ofte. Fokuset burde heller være rettet mot trening. Foreldre, trenere og ledere bør bruke ressursene i størst mulig grad på å ta vare på flest mulig og gi alle gode opplevelser. En kompis av meg bruker å si at nå når alle har fått både flatskjerm og Canal+ er det ikke lenger noen som går på besøk til hverandre. Det er blitt så alt for mye ego-holdninger.

Liker å bidra
Dalvik har selv arbeidet med barn og unge i Sandnes IL, og hans datter klarte fint å bære skibagen selv.

– Hun hadde kun ett par klassiske og ett par skøyteski opp til 14 års-klassen, og dette er ikke mer enn seks år siden så det er ikke nødvendig med så mange flere par ski nå.

– Hva la du og dere vekt på av trening og konkurranser?

– At det var moro for løperne å være med og at det ble trent fornuftig. Så gikk ikke utøverne absolutt alt av løp som var satt opp. En annen viktig ting var å ta vare på absolutt alle som ville gå på ski og bidra til samhold og trivsel uansett nivå. Dette fokuset føler jeg minsker mange. Nå som foreldre og andre plutselig er eksperter på smøring og trening tar de bare vare på sin egen eller en utvalgt løper. Andre får mer klare seg selv og får lite hjelp. Slikt blir det lite samhold av, sier Dalvik.

Finnmarkingen begynte å interessere seg for langrenn som 20-åring og har gått mange turrenn, har trenerutdannelse og går på ski for trivselens skyld. Uten startnummer. På konkurranser er han først og fremst rådgiver.

– Jeg trives med å være TD. På større renn er vi også flere TD-er, og det er godt miljø og fine opplevelser. Jeg har også lyst til å bidra i skimiljøet. Nettopp derfor uroer utstyrsjaget meg. Jeg vil at alle både skal være med og trives selv om de ikke har skibager fulle av ski, sier han.

Dalvik er for øvrig klar for nye TD-oppgaver og blir å se på mange skirenn også kommende vinter.

—

Har Langrenn.com’s lesere tanker om hvor mye utstyr de enkelte aldersgrupper bør ha?