Anikken Gjerde Alnæs trigges av trøyekampen og lagdimensjonen i Ski Classics, forlenger kontrakten med Team Ragde Charge.

Anikken Gjerde Alnæs er i gang med oppkjøringen til sin tredje Ski Classics-sesong, og strutter av motivasjon både på egne og lagets vegne, og ikke minst sin nye kollega Jenny Larsson (26). 

– Jeg har vært alene som jente i laget i to år nå. Jeg har et fantastisk lag, og gutta er helt supre, men jeg trenger å trene sammen med, som jeg kan gå sammen med på riktig intensitet og som jeg kan kjøre lagtaktikk med, sier hun.

Langrenn.com tok en prat med 28-åringen som nettopp har forlenget kontrakten med Team Ragde Charge. Der blir Alnæs i år en av to jenter i ProTeam-stallen. Tidligere i vår signerte det svenske langløpstalentet Jenny Larsson med laget til brødrene Aukland, mens Marit Bjørgen la opp langløpskarrieren etter to sesonger i laget. 

Hvilke ambisjoner og forventninger har du til sesongen som kommer, og hva tenker du om situasjonen i langløpsserien når både Britta Johansson Norgren og Lina Korsgren har lagt opp? 
– Tronen er ledig nå. 

Blir det et vakuum på damesida i Ski Classics nå som de to dronningene har gitt seg? 

– Det er ingen tvil om at det er to store løpere som har trådt til siden her nå, og de etterlater seg nok et vakuum. Men det er opp til oss å gjøre det like spennende som de har gjort.

Er det den gule trøya du jakter? 

– Nei. Jeg har ikke vist meg god nok til det ennå. Men jeg tror Jenny (Larsson) som er ny på Ragde Charge i år har flere pallplasser inne hvis hun kommer bra tilbake fra skaden. Så jeg tror det er mulig for laget å ta den. 

Hvilke ambisjoner har du på egne vegne for sesongen 2022/23? 

– Sprinttrøya har jeg veldig lyst på. 

Er det realistisk? 

– Ja. Jeg har hatt progresjon og hevet meg for hver sesong. Men jeg er ikke helt der ennå. 

Hva skal til for å innfri ambisjonene? 

– Jeg må på et høyere nivå kapasitetsmessig, slik at jeg kan spurte med lavere laktatnivåer, altså mindre syre. Så langt har jeg hatt veldig høye laktatverdier, spesielt i høyden. Da er det utrolig vanskelig å hente seg inn igjen etter en spurt. Så det skal jeg trene på. 

Hvem anser du som de sterkeste konkurrentene? 
– Astrid Øyre Slind er råsterk. Når hun gjør tingene riktig er hun omtrent uovervinnelig, så hun er en klar favoritt til den gule trøya. Men nivået blant jentene er høyere enn noen gang. Emilie Fleten er nok ute etter mer enn hun har fått så langt. 

Dessuten er Alnæs glad for å se at det kommer flere nye løpere fra tradisjonelt langrenn kommende sesong. 

– Jeg er veldig spent på Magni Smedås. Det er gøy at hun prøver seg på langløp. Jeg tror det er noe hun mestrer, og hun kommer til å bli enda sterkere enn det vi har sett. Og hva gjør Linn Svahn? Det er spennende når også løpere fra tradisjonelt langrenn har lyst til å konkurrere i langløp. 

Lever for lagånden 

Lagfellesskapet, samarbeidsevnen og viljen til å gjøre hverandre bedre og ofre egne ambisjoner for lagets beste er noen av de elementene Alnæs inspireres og motiveres spesielt av med langløp. 

Nå gleder Alnæs seg til å få ta del i denne dimensjonen av langløp, også i sine egne konkurranser. Det er noe hun har drømt om lenge. 

– Jeg har vært alene som jente i laget i to år nå. Jeg har et fantastisk lag, og gutta er helt supre, men jeg trenger å trene sammen med, som jeg kan gå sammen med på riktig intensitet og som jeg kan kjøre lagtaktikk med, sier hun, og utdyper videre:  

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun få oppnå målene sine. Jeg blir så glad når jeg hører fra teamsjefene Jørgen (Aukland) og Magnar (Dalen) at gutta i laget har gjort det bra, og gjort det bra fordi de får til lagsamarbeidet. Det er utrolig inspirerende, og det har vi ennå til gode på jentesida. 

Alnæs håper også at nettopp lagfellesskapet vil bidra til å heve dem begge enda et hakk. 

– Vi er ganske like som løpertyper. Både Jenny og jeg er relativt eksplosive, så hvis vi lærer oss å spille på det, blir gode til å sette fart, roe ned, sette fart igjen og utnytte de fordelene det kan gi oss, tror jeg vi kan få til mye, sier hun.

Hvordan blir det i Ragde Charge uten Marit Bjørgen? 
– Marit har masse erfaring, men er samtidig ydmyk og fin å ha med på tur. Hun har gitt meg matching, og du vet hvor nivået ligger når Marit er med på økta. Det er inspirerende. Men jeg har følt meg mye alene på tur som eneste faste jente på laget, og selv om jeg har fått god matching av Marit, er det sosiale en viktig brikke som jeg føler har manglet for meg i perioder. Nå får jeg det, og det blir gøy med Jenny. Bare det å ha henne på laget gir meg veldig mye motivasjon. 

Du har vært topp-10 i verdenscupen i sprint, og din eneste pallplass i vinter var andreplassen i sprinten på Norgescupåpningen på Gålå. Der slo du løpere som ble tatt ut til verdenscupen på Lillehammer uka etter. Lengter du tilbake til tradisjonelt langrenn og verdenscupen? 

– Det er flere av ressurspersonene rundt meg som lurer på om jeg ikke vil fortsette å satse på verdenscupen og sprintlangrenn. Til og med min egen lagsjef Jørgen Aukland. 

Men for Anikken Gjerde Alnæs er det uaktuelt. 

– Jeg trives i Ski Classics, og jeg får alle muligheter til å gjøre det jeg vil og utvikle meg i Team Ragde Charge. Det handler om å ta det siste steget. Jeg har aldri vært i nærheten av en pallplass, for jeg har ikke vært god nok ennå. Men jeg ser jeg tar steg, og det er en viktig grunn til at jeg ikke føler meg ferdig med Ski Classics.