Anikken Gjerde Alnæs snakker med Langrenn.com fra Livigno i Nord-Italia. Der har 30-åringen vært i en uke, lagt ned milevis på ski og kjørt sine to første intervaller på snø siden rulleskiulykken i juni. Denne helga kommer også resten av Team Engcon dit. Om en drøy uke starter Ski Classics-sesongen med to skirenn på rappen i Bad Gastein i Østerrike. 

Føler du deg klar for sesongåpning helga 13. til 15. desember? 

Alnæs ler, og svarer: 

– Langt i fra. Det er stor forskjell på å gå intervaller alene på ski og det å gå en fellesstart med verdens beste i langløp. Og etter protokollen til Idrettens Helsesenter er jeg ikke konkurranseklar, men det er også stor forskjell på langrenn og kontaktidretter. Det er jo noe helt annet å stå å stake på ski enn å spille kamp, sier hun til Langrenn.com

Alnæs forteller at kneet som ble knust i rulleskiulykken i juni nå tåler belastningen fra skigåing, men hun kan verken løpe eller sykle. 

– Kneet er grodd, men det har tatt lang tid, og bevegeligheten er helt ærlig elendig. Jeg kan bare bøye kneet 90 grader. Og skiformen ser nok bedre ut fra utsiden enn den følelsen jeg har. 

Men egentlig er det et lite mirakel at Alnæs faktisk er på beina, og at hun er tilbake på ski og tenker på skirenn er enda mer imponerende. Rulleskiulykken i juni kunne like godt vært punktum for hennes aktive karriere.

26. juni ble Alnæs brutalt neiet ned av en bil på rulleski trening. Det viste seg at hun hadde knust kneskålen på det høyre beinet, og hadde fått skader på lårbeinet, og hun ble operert på Aker sykehus for skadene. 

Se også: Langløpsstjernen påkjørt på rulleskitrening

Dette skjedde: 
26. juni: Alnæs ble brutalt neiet ned av en bil på rulleski trening 
August: I god trening, men hovedsakelig rehabilitering 
Oktober: Hvor fort gror en knust kneskål? 
November: Tilbake på ski på snø
Desember: Muligens på startstreken i sesongåpningen i Ski Classics 

Les mer: Når gror en knust kneskål?

Saken fortsetter under

Digger å trene
Veien til skiparadiset Livigno har vært lang og tøff for Alnæs. Men langløpsstjernen, som skrev kontrakt med sitt nye lag Team Engcon bare uker før ulykken, har verken følt seg lei eller motløs i prosessen. 

Det er hun overbevist om at har bidratt til at hun står der hun gjør fysisk under et halvt år senere. 

Se også: Aukland-stjerne inn i troppen til Ulvang

Bruker psykolog for å bearbeide frykten
Samtidig er Alnæs åpen om at hun har slitt mentalt etter ulykken vel så mye som fysisk. For krasjen i juni har skremt henne. Derfor har hun fått inn psykologhjelp for å komme videre. 

– Det er ekstremt nyttig. Han hjelper meg å se det hele mer utenfra i prosessen mot å kunne klare å kjøre en rulkeskiøkt uten å ha andre folk rundt meg. De første øktene hadde jeg teamsjef Jørgen (Ulvang) som testet ferdighetene mine i et rulleskianlegg før han kjørte ved siden av meg med bil. Vi timet økta slik at Hanna (Lodin) skulle ta meg igjen for å unngå å gå lenge alene. Samboeren min og foreldrene mine har også stilt opp masse for å tilrettelegge for gode økter, sier Alnæs. 

Så du har blitt skremt av ulykken?
– Definitivt. Jeg er veldig lite glad i utkjørsler. Men psykologen er også klar på at det ikke er alt man trenger eller må oppsøke. For eksempel er det helt greit å kjøre økter på rulleskimølle og stakeintervaller på SkiErg (stakemaskin). 

Saken fortsetter under

Noe helt annet når du slipper operasjon
Alnæs forteller også at hun har hatt kontakt med Helene Fossesholm sporadisk gjennom høsten, 23-åringen som fikk kneet ut av ledd under en fotballkamp i september. 

Fossesholm fryktet da at hele sesongen og VM-drømmen ville ryke. Men etter bare tre måneder er Fossesholm er allerede tilbake på elitenivå, og skal gå verdenscup på Lillehammer i helga. 

Det er milevis unna der Alnæs er. Forskjellen er ikke bare typen kneskade, men også at Fossesholm slapp å operere kneet.

– Skadene kan på ingen måte sammenlignes, men opptrening og rehabilitering er noe helt annet når du slipper operasjon. Jeg har 12 skruer og en metallplate i kneet, og etter et inngrep dannes det også mye arrvev som hemmer bevegeligheten, forklarer Alnæs. 

Hvor står du nå?
– Jeg er langt unna vanlig konkurranseform i desember. Jeg er i juni, og fra juni til desember er det veldig mye trening som skal legges ned. Men heldigvis er jeg veldig motivert for å trene. Så de andre kan ta seg av skirenn i desember. Hovedmålet mitt for sesongen er fortsatt å stille til start i Marcialonga i slutten av januar. 

Går du skirenn i Bad Gastein om en uke?
– Det vil avhenge av en risikovurdering som heldigvis ikke jeg skal gjøre. Den kommer vi nok til å ta like før rennet. Jeg har veldig lyst til å gå skirenn, men jeg vet at det kanskje må vente litt til, sier hun, og legger til: 

– Avgjørelsen om det blir renn blir tatt tett opp mot rennene. Det er fint å være i Livigno sammen med laget og kunne trene mot normale mengder.

Hva er du mest spent på når du faktisk er tilbake på startstreken? 
– Jeg lurer veldig på om jeg har blitt redd for å gøtse i svinger og nedoverbakker på ski. Det har jo vært noen av mine viktigste styrker i langrenn.