Astrid Øyre Slind fikk avslag på søknad om å få stå utenfor landslaget – nå reagerer hun kraftig på det hun opplever som trusler om startnekt.

Helt siden Astrid Øyre Slind slo igjennom i allround langrenn i 2022-23, har hun hvert år søkt langrennskomiteen om å få takke nei til landslagsplass og likevel representere Norge internasjonalt. 

Så langt har søknadene blitt innvilget. Men nå har 38-åringen fått avslag.

Oppgitt og frustrert

Nå er hun oppgitt og forbannet. 

– Det er ingen god måte å løse ting på når de kommer med trusler. At hvis ikke jeg sier ja, så får jeg ikke gå verdenscup, sier Øyre Slind til VG, som omtalte saken først.

Kjernen i konflikten er en regel som Skiforbundet innførte i 2013*. Den sier at utøvere som takker nei til landslagsplass, ikke får representere Norge i verdenscupen og mesterskap. Det åpnes imidlertid for å søke om fritak fra denne regelen. 

Men Øyre Slind er svært kritisk til hele søknadsprosessen. Den beskriver hun som vilkårlig, og vanskelig å forholde seg til. 

– Jeg skjønner ikke helt poenget i å skrive en søknad man ikke får vite kriteriene for, så det blir jeg rimelig oppgitt over, sier Øyre Slind til TV 2.

Les mer: Nå kan Klæbo og Slind miste retten til å gå for Norge

To av tre søker om fritak

På damesida er det tre nye løpere som skal ha fått tilbud om plass i landslaget 2026-27. Det er Karoline Simpson-Larsen og Karoline Grøtting fra Team Anlegg Øst, samt Julie Drivenes fra Team Konnerud.

Begge løperne fra Team Anlegg Øst har vært klare på at de ønsker å fortsette på det Lillehammerbaserte privatlaget. 

Kilder på innsiden sier til Langrenn.com at disse to nå jobber intenst med å avklare alt rundt Skiforbundets omstridte paragraf fra 2013. 

Øyre Slind er lite optimistiske på deres vegne. 

– Om jeg får avslag, så skjønner jeg ikke hvordan noen andre kan få igjennom søknaden egentlig, sier hun.

Saken fortsetter under

Går til uklart opplegg

Fortsatt er lite klart rundt hva løperne går til om de takker ja til tilbudet om landslagsplass: Sportslig opplegg, trenerkabalen og detaljene om landslagsmodellen er noe Skiforbundet ennå ikke vil snakke om.

– Da blir det vanskelig for utøverne å ta et veloverveid valg. Det blir også vanskelig for oss som trenere i et system der de har lykkes, å veilede dem, sier trenerprofilen Stian Berg i Team Olympiaparken til Langrenn.com.

Løperne må gi Skiforbundet svar innen fredag, altså knappe to dager etter at de fikk tilbudet.  

Se også: Disse løpere har fått tilbud om landslagsplass

Vil fortsette dialogen

Dalglig leder i Skiforbundet langrenn Cathrine Instebø, sier til TV 2 at hun opplever dialogen med Øyre Slind som god og åpen. Hun

– Vi ønsker å fortsette praten med Astrid også fremover, inkludert å ta opp den kritikken hun har løftet – både for å forstå den bedre og for å være tydelige der vi ser ting ulikt, sier Instebø.

Saken fortsetter under

Truer løperne inn på landslaget

I punkt 205.2 i Norges Skiforbunds fellesreglement heter det blant annet:

«Løpere som har avslått et tilbud om å delta på NSFs landslag, skal ikke tas ut av NSF til å representere NSF i konkurranser i den sesongen tilbudet om landslagsplass gjelder, med mindre det foreligger særlige omstendigheter.» 

Tidligere har enkelte løpere, inkludert Astrid Øyre Slind og Johannes Høsflot Klæbo, fått unntak fra denne. Men i år har forbundet varslet kraftige innstramminger, og nå ser det altså ut til at de setter handling bak ordene. 

* Det var Petter Northugs exit fra landslaget i 2013 som gjorde at Skiforbundet innførte regelen som sier at utøvere som takker nei til landslaget ikke får representere Norge i verdenscup og internasjonale mesterskap. 

Hensikten med regelen var å sikre landslagsmodellen, der utøverne på laget må representere Skiforbundets samarbeidspartnere. Argumentet fra forbundet er at det er eliteløperne som finansierer rekrutt- og juniorlandslagene, bredde-, barne- og ungdomsidretten, og dermed sørger for framtida til Norge som stormakt i internasjonalt langrenn. Forbundets frykt er at hvis enerne velger å stå utenfor, blir landslaget mindre attraktivt som sponsorobjekt, og da rakner landslagsmodellen.