Ida Dahl beskriver sin tøffe kamp og vanskelige tid: Trodde hun skulle dø
For to år sida var Ida Dahl den store langløpsdronninga. Men denne sesongen har hun vært savnet i Ski Classics. Hun har tidligere fortalt at hun er rammet av utmattelse. Nå åpner hun opp om hvor ille dette året har vært.
Slik beskriver Ida Dahl på Instagram sin situasjon når konkurrentene akkurat har feiret at sesongen er over:
”Sesongen 24/25 nærmer seg slutten, og jeg hadde ikke i min villeste fantasi kunnet forestille meg hvilket helvete dette året skulle bli.
Det har vært et år som har vært preget av redsel, uro, angst, tårer og en fullstendig bedøvende trøtthet.
De gangene jeg har brutt sammen i tårer av redsel, når beina ikke lengre bærer, hjertet ruser, jeg blir yr og trøttheten lammer og med følelsen av at noen sitter på min brystkassa kan jeg ikke lenger telle. Antallet ganger jeg har tenkt og akseptert at nå skal jeg dø, vil jeg ikke vite.
Og antallet timer jeg har brukt i telefon med nære og kjære for at ensomheten og redselen spiser meg opp går sikkert å sjekke på min telefonregning!
Å være utmattet kan høres simpelt ut, og for de aller fleste er det vanskelig å forstå. Jeg kunne aldri noensinne forestille med hva det innebærer uten å ha opplevt det selv. Men det er alt annet enn simpelt for hverken meg eller mine omgivelser. Og til tross for en enorm støtte fra alle i min nærhet så har jeg i perioder aldri kjent meg så redd og ensom.
Veien tilbake er lang, utforutsigbar og slitsom, men antageligvis kommer jeg til å lære meg utrolig mye langs veien som jeg kommer til å bære med meg. Ikke minst får man perspektiv på livet – og til slutt kan jeg være lykkelig over det livet som jeg tross alt har ved siden av dette.
Men til tross for alle erfaringer dette kommer med, så kommer jeg alltid til å være takknemlig for det jeg har gått igjennom, for det er noe jeg aldri ønsker at noen skal behøve å oppleve.
Med det sagt: Nå vinker jeg farvel til dette drittåret, og hva som venter framover vet ingen utenom tiden. Men et stort TAKK til alle dere som finnes ved min side, og dere som på en eller annen måte heier på meg og støtter meg på veien.