Utviklingen av taktikk innen langrennssporten har kommet langt siden løperne gikk intervallstart alene i skogen. Sammen med utviklingen av bedre løyper, utstyr og trening, har farten økt. Nivået blant de beste er jevnere enn tidligere, og jakten på marginer viktigere. Her får du en innføring i noen av de taktiske grepene som blir brukt.

– Taktikk har blitt en viktigere del av langrennssporten enn da jeg begynte som trener tidlig på 90-tallet, sier Magnar Dalen, Team Director for Team Ragde Charge.

– Samtidig var det taktiske elementer tidligere også. Jeg husker godt rykkene til Daniel Tynell mot slutten av Vasaloppet. Han prøvde å bruke sine styrker til å bli kvitt konkurrentene. Jørgen og Anders Aukland gikk sammen og brukte hverandre til å oppnå gode resultater. Den største forskjellen på nå og da ligger i at det er flere løpere på et jevnt høyt nivå. Det har gjort marginene mindre og det taktiske spillet viktigere, sier Dalen.

Den rutinerte nordmannen vet hva han snakker om etter snart 35 år i miljøet, med tett kontakt med noen av de beste i bransjen. Det inkluderer Gunde Svahn, Torgny Mogren, Bjørn Dæhlie, Virpi Kuitunen, Iivo Niskanen og alle stjernene på brødrene Aukland sitt langløpslag de siste 8 sesongene.

Dalen understreker samtidig at han mener de taktiske momentene kan bli dratt for langt.

– Det er noen løpere som etter min mening bruker for mye energi på å detaljplanlegge scenarioer det aldri blir noe av. Det viktigste er at alle på laget er enige om noen grunnregler og har god kommunikasjon underveis, sier Dalen.

Gustaf Korsgren er Team Director i Team Ramudden, og samboer med verdens beste kvinnelige langløper i fjor, Lina Korsgren. I tillegg til sin egen samboer er han sjef for Jenny Larsson og Ida Dahl.For oss er det en naturlig del av forberedelsene til et renn. Men det viktigste er fortsatt å være en sterk skiløper, er man ikke der når rennene avgjøres, hjelper det ikke å være god taktisk, sier Korsgren og fortsetter

– Vi har lagt stort fokus på det å ta kommandoen i rennene og å være offensive. Det er vi som skal sette agendaen og styre rennene. Det lyktes vi veldig godt med i fjor, men det krever selvfølgelig at alle er i god form.

Korsgren trekker fram to viktige taktiske elementer for damene.

– Vi er nøye på å ikke gå mot hverandre. Ingen Team Ramudden løper skal dra inn en lagkamerat. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men når man er sliten, har høy puls eller føler seg veldig sterk, kan det være vanskelig å huske på. Et annet viktig moment er å gi beskjed til våre jenter om at herreklyngen nærmer seg og når vi tror de blir tatt igjen. Mange renn har blitt avgjort i det herrene tar igjen kvinnene, sier Korsgren.

Både Dalen og Korsgren er enige om at det er forskjeller mellom løperne når det kommer til de taktiske ferdighetene.

– Som med alle andre egenskaper man skal beherske som skiløper, er også de taktiske evnene viktige. Det er store individuelle forskjeller i hvordan man håndterer ulike situasjoner som kan oppstå. Det å holde hodet klart i kritiske situasjoner er viktigere enn noen gang, avslutter Dalen.

Her følger 12 taktiske momenter som blir brukt underveis i langløpene på ski:

1. Ikke dra inn lagkamerater
   I langløpene blir det ofte utbrudd. Vanligvis forsvinner 1-6 løpere av gårde. Dette er som regel ikke de største favorittene, men litt mer ukjente løpere. De lagene som er representert foran vil da få et overtak. Siden de har en løper foran, trenger ikke de å hjelpe med å sette farten i hovedfeltet og kan bare ligge bak. Lagene som ikke har noen med der framme og som ønsker å vinne rennet er nødt til å gå fram og øke farten. Av og til kan denne taktikken avgjøre renn. I La Diagonela i 2020 fikk Chris Jespersen og Petter Eliassen en luke til feltet. Lagkameratene i henholdsvis Koteng og Ragde ble ikke med på å sette fart i feltet bak og Jespersen endte opp med å vinne rennet med nesten 3 minutter etter at Petter Eliassen sprakk mot slutten.
   
2. Slippe noen bevisst for deretter å rykke seg opp igjen.
   Denne taktikken blir oftest brukt i avgjørende øyeblikk av rennet og når farten er høy. Ofte er det løpere med store fartsressurser, og samtidig et hode som kan tenke klart selv når man er sliten, som bruker taktikken. Uten at man bremser mye, lar man løperen foran seg sige litt i fra. Når luka er blitt 5-10 sekunder rykker man deretter hardt for å prøve å riste av seg løperen(e) bak og ta igjen de foran. I årets Totenrullen og i 2018-utgaven av Ylläs-Levi bruker Andreas Nygaard denne taktikken, mot henholdsvis Stian Berg og Tore Bjørseth Berdal, i avgjørende deler av rennet.
   
3. Et lag samler seg i fronten for deretter å slippe av gårde en lagkamerat.
   Denne taktikken er lettest å bruke i rennene med smale løyper og få spor, eller når føret gjør at noen spor glir mye bedre enn andre. Marcialonga er et renn der løpere må være oppmerksomme på denne taktikken. Hvis flere løpere fra samme lag kommer seg til fronten og deretter legger seg ut i bredden, kan en av dem rykke uten at noen andre kan reagere umiddelbart. Denne taktikken ble brukt da Simen Østensen vant Marcialonga i 2014 og da Tore Bjørseth Berdal vant Vasaloppet i 2019. 
   
4. Benytte seg av at det er ett spor som går raskere enn ett annet.
   I enkelte fører kan det være veldig stor forskjell på to spor selv om de ligger tett inntil hverandre. Det kan ha med solforhold å gjøre, nedfall fra trær, måten løypemaskinen har kjørt på, tv-snøscooteren og flere andre faktorer. Som løper blir man oppmerksom på disse forskjellene, og dette er en av grunnene til at man ofte ser løpere bytter spor, tilsynelatende umotivert. Grunnen er veldig ofte for å sjekke hvordan gliden er i det andre sporet. Som regel er ikke gliden noe bedre og løperen bytter tilbake igjen. Dette kan det se litt merkelig ut på tv. I mange renn blir løperne liggende bak tv-snøscooteren selv om sporene ser perfekte ut. Dette handler om at i mange fører blander snøscooteren inn mer luft i snøen og minsker friksjonen. Spesielt i snøvær er fordelen stor. Det er svært få eller ingen løpere som ønsker å gå bak scooteren, men av og til er det nødvendig fordi gliden er bedre der. Inn mot mål kan denne taktikken avgjøre mye. Ofte foregår spurten flere kilometer før mål, i kampen om å få ligge i det sporet som glir best. Mot slutten av vinterens Årefjellslopp var det mye sporskifter. Dette handlet om at løperne leter etter den delen av løypa som har best glid. Det kan være både i og utenfor sporet.
   
5. Rykke igjennom drikkestasjoner for å hindre at de andre ikke får.
   Denne taktikken var mer vanlig tidligere, før innføringen av drikkebelter. Da var løperne avhengig av å ha drikkelanging fra servicefolk på siden av løypa. Drikkebeltene har gjort at de er mindre avhengig av faste stasjoner, men det er fortsatt situasjoner hvor denne taktikken blir brukt. Her handler det rett og slett om å rykke hver gang man kommer til konkurrentenes drikkeposter. Målet er å hindre dem fra å få i seg næring. Gjør man dette over tid kan det føre til at noen av konkurrentene dine går tomme. Ulempen er at du selv også bruker mye krefter. Anders Aukland benyttet seg av denne taktikken for å prøve å slå Øystein Pettersen, Stanislav Rezac og Petter Eliassen mot slutten av Vasaloppet 2015. Det gikk bare nesten, da Petter slo Anders i spurten i Moraparken.
   
6. Gi fra seg stav til lagkapteinen.
   Dette har blitt mer vanlig de siste årene ettersom lagsamarbeidet har blitt mer raffinert. Det lages ofte et hierarki i lagene der den beste løperen har førsteprioritet. De antatt svakeste løperne på laget må gi fra seg staven først. Her gjelder det også å passe på at løperne bruker omtrent like lange staver. Det kommer ikke til å fungere så bra om Anders Aukland gir fra seg sin stav til Andreas Nygaard som er mye høyere. Denne taktikken ble brukt under Marcialonga i 2017. Da ga Øyvind Moen Fjeld fra seg staven sin til Tord Asle Gjerdalen som senere vant sin tredje seier på rad i den italienske klassikeren, med Øyvind sin stav.
   
7. Dra opp farten for en lagkamerat inn mot spurt eller mål.
   Dette er en av de mest brukte taktiske elementene i Visma Ski Classics. Inn mot en spurt eller mot mål, vil lagkamerater til spurteren prøve å dra opp farten slik at feltet strekker seg ut, og gjør det vanskelig for konkurrentene å komme seg opp på siden og forbi. Samtidig får sprinteren spart litt krefter ved å ligge i rygg på en lagkamerat. Fra 50-200 meter før målstreken slår hjelperen ut til siden. Dette er en øvelse i timing. Det planlegges ofte på forhånd hvordan spurtopptrekket skal gjennomføres, og hvordan posisjoneringen skal være flere kilometer før spurten. I La Sgambeda i desember 2017 drar Tord Asle Gjerdalen opp spurten for Andreas Nygaard som vinner rennet.
   
8. Spille mer sliten enn man egentlig er for å slippe å dra.
   Dette er en klassiker. Her handler det om å puste, pese og se så sliten ut man bare kan, selv om du kanskje ikke er det. Når de andre i gruppen vil ha en opp å dra slår man enten ut med armene og sier at man ikke orker, eller tar en kort føring og senker farten. Målet er å spare krefter og slite ut motstanderne. Når man føler at de andre er blitt slitene er det bare å bruke de kreftene man selv har spart å prøve på ett rykk. Det er mange historier om løpere som har ligget bakerst i feltet, og ikke har bidratt til å holde farten oppe. De har rett og slett virket sluttkjørte. Noen kilometer senere er det nettopp den løperen som rykker og går i fra.
   
9. Slipstream inn mot oppløpet.
   Denne brukes som regel mest effektivt inn mot et oppløp eller en spurt, men kan også brukes i alle nedoverbakker i et renn. Her handler det virkelig om timing. Avstanden du bør ligge bak løperen foran deg når bakken begynner avhenger av blant annet:
   
   – Bakkens lengde. Jo lengre bakken er, jo lengre luke kan du gi.
   – Egne og konkurrentenes ski. Har du veldig god glid kan du gi en større luke enn hvis du har dårligere glid
   – Vekten din. En tung løper glir raskere enn en lett.
   – Skiføret. Ved noen snøtyper og temperaturer er fordelen av å komme i sporet bak, enten større eller mindre enn normalt.
   
   Fordelen av å ligge bak gjør at man tar innpå løperen foran. I store deler av rennet dytter man heller på staven til konkurrentene eller reiser seg litt opp for å bremse farten, men inn mot en spurt eller målgang er det andre ting som gjelder. Treffer man riktig på timingen er meningen og gi en så stor luke på toppen av bakken at man i bunnen tar igjen løperen foran, og kan skyte ut i sporet ved siden av. Jizerska Padesatka, med sin utforbakke ned til mål, er et renn der denne taktikken er viktig å beherske.
   
10. Starte uten drikkebelte for deretter å få det på toppen av en bakke
    Vi snakket tidligere om drikkebeltene og hvordan de har gjort det mindre viktig med drikkelanging fra siden av løypa. Ulempen med beltet er vekten du må bære med deg. Spesielt i oppoverbakkene ønsker man ikke å dra på 1-2 kg ekstra. Det er derfor blitt vanligere de siste årene å planlegge når man mottar beltet slik at man unngår å gå med det i de tyngste partiene av løypa. Et eksempel er Marcialonga. Her er det mange som starter rennet uten belte og går motbakken til Canazei før de får det. Så kan man gå med det hele veien nedover dalen, før man kaster beltet i bunnen av den siste bakken.
    
11. Vente til det kommer noen menn for deretter å henge seg på og prøve å rykke.
    Kvinneklassen i Visma Ski Classics starter ofte før mennene. Mange ganger kommer de til mål før herrene tar dem igjen, men av og til havner de inne i herrefeltet. Dette har kvinnene etter hvert lært å utnytte. Ofte kan de sterkeste spare litt på kreftene og vente til guttene tar dem igjen, deretter prøver de å henge på så lenge det går for å bli kvitt de andre. Denne taktikken ble brukt av Lina Korsgren da hun vant Kaiser Maximilian Lauf i 2020. Da hang hun seg ikke bare på herrene, men tok igjen hovedfeltet, kvittet seg med de andre kvinnene og vant i suveren stil.
    
12. I store herrefelt, «gjemme» seg bort sånn at de andre kvinnene ikke vet om man er foran eller bak.
    Når kvinnene havner inne i store herrefelt kan det av og til bli ganske uoversiktlig. Flere hundre løpere kan ligge samlet. Ved å bruke litt kløkt kan man da dra nytte av å forsvinne i mengden, og komme seg lengre fram i herrefeltet enn de andre kvinnene. Når feltet så sprekker opp, skaffer man seg en luke. Denne taktikken har blitt brukt i flere av de siste års Vasalopp. Snøværet har gjort at det er vanskelig å gå i fra, og tetgruppen kan bli flere hundre løpere stor. Da handler det om å være litt smart og ha kontroll på hvor dine største rivaler befinner seg i feltet.

Visma Ski Classics starter opp med lagtempo og prolog i Orsa Grönklitt i helgen. Se startlistene her