Da han la opp på elitenivå, begynte han prosjektet med å eksperimentere på egen kropp. Så skjedde det veldig mye.

Etter fem-seks år som langløper, og flere sesonger som skiskytter før det, la 32-åringen opp på elitenivå i våres. Og da kom resultatene for alvor, både fysisk og mentalt.

I sommer har Thomas Gifstad herjet med konkurrentene: I august slo han først verdenscupvinneren fra 2022 og årets VM-sølvvinner Amund Korsæth i Tanumsloppet. Uka etter vant han Topprullen etter sekundstrid med flere av verdens beste.

I Alliansloppet i slutten av august (bildet) ble han nummer ti, et halvt sekund bak comeback-kometen Petter Northug og tre sekunder fra pallen i sommerens mest prestisjetunge rulleskirenn, og hans beste prestasjon på fem år. 

I Båstad-Mölle var han hårfint utenfor pallen. Og forrige helg var han blant de topp ti i Klarälvsloppet.

Men egentlig har Rustad-gutten  vært ferdig som satsende skiløper siden april. 

 Se også: Norsk langløpskanon slo verdenscupvinneren

– Jeg bestemte meg for å legge opp etter sesongen som gikk. Men jeg ble enig med det italienske teamet mitt om å representere dem i sommer på de ulike rulleskirennene, sier 32-åringen fra Oslo til Langrenn.com.

Og da begynte det altså å skje mye. Men hvorfor skjer dette akkurat nå? Og hva tenker han om beslutningen om å legge opp nå?

Hva var det som skjedde her?
– Jeg har en jobb som tar mye tid, så jeg prøver å maksimere kvaliteten på de treningstimene jeg har til rådighet. Etter at jeg bestemte meg for å legge opp, har jeg benyttet muligheten til å se hvor god jeg kan bli med et litt annerledes treningsopplegg enn den tradisjonelle langrennsmodellen. Jeg ser på det som et lite forskningsprosjekt på egen kropp, sier Gifstad til Langrenn.com, og utdyper.

– Det å kunne tenke litt annerledes og prøve ny typer trening motiverer meg nå. Jeg har denne sommeren trent med mer fokus på kvalitet fremfor kvantitet, og har ikke lagt ned så mye mengde som tidligere. 

Se også:
Går midt imot den tradisjonelle norske modellen: – Man må ikke la etablerte «sannheter» sette begrensninger

Saken fortsetter under

Konkret hva vil det si?
– Det vil si at jeg har trent veldig mye intervaller. Siden jeg har mindre tid til trening enn hva jeg skulle ønske, og supplerer med varme og høyde, pluss intervaller som gjør at alt blir mer effektivt innenfor den tiden jeg har til rådighet.

Både høydetelt og varmetrening er noe Gifstad har hatt lyst til å teste en stund, og nå som han har lagt opp og kunnet eksperimentere med ulike tilnærminger uten å frykte at sesongen skulle ryke, har han endelig fått muligheten. Det har gitt mersmak. 

– Varmetrening blir bare mer og mer populært. Innenfor sykling er det jo veldig vanlig, og jeg ser nå at i langrenn og Ski Classics sprer det seg også blant utøverne. Jeg synes det er vanskelig å si noe om effekt så langt, annet enn at det er meget vondt å gjennomføre, sier Gifstad. 

Han frykter også at slike varmetreningsbolker kan koste mer enn det kaster av seg, spesielt for de som trener svært mye. 

– For en som satser for fullt og som trener opp mot 1000 timer i året, kan for eksempel varmetrening bli for mye da man må gjeninnføre minst fem økter i uka a 50 minutter i fem uker for å se en effekt. Det kan drepe overskuddet om man ikke passer på, sier Gifstad.

Se også:
Varmetrening tar av: – Vær kritisk

Saken fortsetter under

Det er imidlertid ingen tvil om at 32-åringen trigges av å eksperimentere på egen kropp. 

– Høydetelt har jeg ikke nok erfaring med ennå til å trekke noen konklusjoner. Det er jo omdiskutert hvilken effekt både vanlig høydeopplegg og ikke minst høydetelt har. Men så langt har jeg merket økt forbrenning av å sove i teltet, pluss at jeg har tatt steg på alle standardøkter jeg har, men det kan jo også skyldes andre justeringer. Men enn så lenge fortsetter jeg med det, for jeg synes det er spennende å se hva det kan føre til over tid, sier Gifstad, og fortsetter:

– Jeg tror det finnes mange veier til å bli bedre. Det handler om å gjøre det som funker for seg, og også hva man kan gjøre for å optimalisere sin hverdag og hva som motiverer.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Saken fortsetter under

Ikke helt ferdig med startnummer
Selv om Gifstad kan se tilbake på en progresjon han ikke hadde drømt om etter at han la opp, er han klar på at han ferdig som satsende utøver på elitenivå. Men det betyr ikke at han legger bort skiene. Derimot legger han vekk alt av eksternt forventningspress. 

– Nå har resultatene i sommer vært bedre enn noen gang, så jeg skal innrømme at jeg har fått tilbake en del motivasjon og glede med idretten som jeg nok har manglet litt siste årene, sier Gifstad. 

Se også: – Jeg skal trene bedre, villere og sykere enn noen gang

Nå ser han fram til å gå vinteren i møte med mye lavere skuldre, selv om ambisjonene for utenforstående fortsatt ser imponerende ut. 

– Jeg tenker å gå Vasaloppet og Birken, og drømmer om en topplassering på Vasaloppet. Men jeg skal ikke delta i Ski Classics med et profflag, slik jeg har gjort tidligere. Jeg håper å kunne gå en del Norgescup og de største langløpene, og den svenske langløpscupen finner jeg også spennende, så jeg ser ikke bort fra det blir en del konkurranser der i vinter, sier Thomas Giftstad ivrig, og fortsetter: 

– Ambisjonene for vinteren er å være med på renn når det passer, når det er gøy og jeg er frisk. Men jeg vil ikke kalle det for «satsing». Men så har jeg et hode som alltid vil være med i toppen. Så hvis jeg føler at formen er god nok når vinteren kommer, har jeg en liten drøm om å vinne den svenske langløpscupen sammenlagt.

Kommer du fortsatt til å leve som en idrettsutøver? 
– I forhold til hygiene er jeg totalt miljøskadet og kommer til å leve som en toppidrettsutøver der livet ut, Jeg er livredd for bakterier.