Halvparten av skiløpere på elitenivå har lunge- eller luftveisproblemer som påvirker helse og prestasjon. Men hvor mange yngre og utøvere på lavere nivå er rammet? Det skal norske forskere kartlegge.

Det er velkjent at mange utholdenhetsutøvere sliter med pusten i forbindelse med trening og konkurranser i kulda. Nå er norske forskere i gang med et omfattende nytt prosjekt om lunger og trening i kald luft.

Hensikten med studien er å få bedre og bredere kunnskap om hvilke symptomer skiløpere sliter med, når og i hvilke situasjoner de oppstår, hvordan de opplever symptomene og hvordan de påvirker løpernes trenings- og konkurransehverdag, samt hvordan de håndterer disse utfordringene. 

– Vi vet at omtrent halvparten av skiløpere på elitenivå har lunge- eller luftveisproblemer som påvirker helse og prestasjon, men vi vet mindre om yngre skiløpere eller om skiløpere på lavere nivå har samme mengde eller type pusteproblemer, sier førsteamanuensis Julie Sørbø Stang ved Institutt for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole. 

Hun forventer imidlertid å finne en høy forekomst av utøvere som sliter med luftveissymptomer også blant de på lavere nivå.  

– Det er mange idrettsutøvere som tar kontakt med oss og forteller at de sliter mye med pusten og har plagsomme symptomer, spesielt når de trener og konkurrerer i kulde. Mange sliter også med dette uten at man har klart å finne noen tydelig årsak til symptomene og problemene, sier Stang til Langrenn.com.

Link til å delta i studien nederst i saken

Les også: Astma og idrett i et litt videre perspektiv

Mangler kunnskap for å forebygge
Stang forklarer at forskerne trenger mer kunnskap om forekomst, symptomer og håndtering for å kunne gi bedre råd og forebygge luftveisproblemer.

– Det er fortsatt en rekke faktorer vi vet veldig lite om, slik som utøveres egen opplevelse av pusteproblemer, oppfatningen av hva som er en trygg temperatur å konkurrere i, og hvilke kunnskap utøvere har og råd utøvere har fått om hvordan man skal håndtere luftveishelsen sin er stort sett ukjent, sier hun, og fortsetter: 

– Vi vet heller ikke om kjønn og andre helsefaktorer som allergi og astma påvirker faktorene knyttet til luftveishelse.

Derfor har Stang og kollegaene nå satt i gang et stort prosjekt for å kartlegge nettopp dette, og deretter utvikle bedre råd for de utøverne som sliter, samt komme med retningslinjer for hvordan slike luftveisproblemer kan forebygges. 

Tredelt prosjekt
Hensikten med prosjektet til Stang og kollegaene er tredelt. 

Det ene er å undersøke forekomst og årsaker til pusteproblemer hos norske skiløpere som driver med langrenn, skiskyting eller kombinert. 

Basert på det de finner i denne kartleggingen, vil forskerne utvikle kunnskapsbaserte råd og retningslinjer for trening i kald luft.  

Videre vil forskerne bruke resultatene fra prosjektet til å skape et grunnlag for å utvikle flere intervensjonsstudier for å ta bedre vare på luftveishelsen til skiløpere og andre utholdenhetsutøvere som trener og konkurrerer i kald luft.

Hvordan
Den første delen av prosjektet er en spørreundersøkelse som starter nå og varer fram til februar 2023.

– Vi er avhengig av at flest mulig blir med. Vi går derfor veldig bredt ut og spør utøvere over 16 år på alle nivåer som har konkurrert i langrenn, skiskyting eller kombinert de siste tre åra eller lenger, sier Stang.

Når forskerne har samlet inn svarene, vil de gi kalle inn så mange som mulig av de som svarer til intervjuer. På den måten ønsker de å få bedre innsikt i hvordan utøverne forholder seg til trening i kald luft og hvordan de takler de symptomene de opplever. Denne delen blir gjennomført til våren, etter at sesongen er over. 

Deretter vil forskerne begynne å kartlegge forekomsten av symptomer, typen symptomer og når de oppstår, for eksempel om det skjer i høyden, under konkurranser, i hvilke temperaturer og på hvilken intensitet. 

– Vi håper å kunne si noe om kartleggingen, slik som forekomst og typer symptomer, til høsten 2023. Men det vil ta lenger tid før vi kan komme med noen konklusjoner rundt årsakene. Det vil nok ikke bli før i 2024, sier Stang. 

Vil du delta i studien? Klikk HER.