Suksesstreneren bak Ragnhild Hagas comeback har klokkertro på skøyteløperen Nils van der Poels metode: Derfor fungerer det også for langrenn.

Erik Bråten, suksesstreneren bak Ragnhild Gløersen Hagas comeback på elitelandslaget i år og tidligere landslagstrener for Canada, har kjørt et van der Poel-inspirert treningsopplegg med nesten alle sine utøvere denne sesongen. Det har gitt resultater over all forventning allerede. 

FAKTA: Dette er van der Poels metode
Den svenske skøyteløperen Nils van der Poel dominerte skøyteløpene under OL i Beijing i vinter. I etterkant av OL, la han ut et detaljert dokument der han beskrev sin treningsfilosofi og opplegget sitt, hvorfor han gjør det slik, og hvordan han har kommet fram til det. 

Kort fortalt handler metoden til van der Poel om ekstrem periodisering. I oppstartsfasen av treningsåret er det ekstremt mye mengde, fordelt på fem dager trening og to dager hvile. Deretter kommer en periode med mange hardøkter på terskelintensitet. De siste ukene inn mot sesong kjører van der Poel en kort spesifikk periode med svært mange økter på høy intensitet. 

Totalt ligger van der Poel på godt over 1000 treningstimer i året. Det gjør også mange langrennsløpere. 

Les også: Frykter langrennsløperne har sovet i timen

Har tatt av i langrennsmiljøet
Utover våren og sommeren har interessen for van der Poels metode spredd seg som ild i tørt gress blant langrennsløpere, både innen langløp og tradisjonelt langrenn. Bråten er en av de som har latt seg inspirere. 

– Det er jo utholdenhetsidrett det van der Poel driver, og det vi driver med, så her er det helt klart mye å hente.

Skeptikere av van der Poels metode påpeker imidlertid at skøyteløp er noe helt annet enn langrenn, og at langrenn stiller andre krav til utøverne både teknisk og taktisk, og fordi langrenn foregår utendørs i variert terreng og under ulike forhold.  

Også Bråten er klar på at det er viktig å trekke ut de relevante elementene fra van der Poels metode og overføre disse til langrenn med de tekniske og spesifikke arbeidskravene som langrenn stiller. 

Les også: 
Trening og trender: La deg inspirere, trekk ut det beste

– Det handler om å se det store bildet i den treningsfilosofien van der Poel beskriver i dokumentet han la fram etter OL i Beijing, sier Bråten, og utdyper hvordan han har gjort det med de utøverne han jobber med.

Saken fortsetter under

Isolerer konseptet med doble hardøkter
For Bråten er det spesifikt van der Poels konsept med doble hardøkter og lengre sammenhengende kontinuitet i periodiseringen som har blitt et sentralt element i treningsopplegget til hans utøvere i år. 

– Det er prinsippene om doble hardøkter og lange periodiseringer med nok tid til god kontinuitet som jeg har blitt mest inspirert av med van der Poels metode. Der man for eksempel tidligere ofte har fokusert på mengdeuker, er det nå snakk om mengdesommer, sier Bråten, og utdyper videre: 

– Vi har brutt ned det med å kjøre doble hardøkter til to hovedbolker med ulike formål: en periode med der hovedhensikten med de doble hardøktene er å få trent mer mengde, og en periode der hovedhensikten med de doble hardøktene er å få trent mer hardt. 

I sommer da hovedhensikten var å trene mer mengde, kjørte utøverne hans doble hardøkter for å få mer ro og flyt i mengdetreningen og mer overskudd til de lange øktene. 

– Mange langrennsløpere er, med rette for så vidt, bekymret for å være for slitne til å få gode hardøkter. De vil ikke overdrive treningen dagen før og kanskje dagen etter hardøkter for å sikre at de får maks utbytte av hardøktene. Dette gjør det for mange vanskelig å få inn all den mengdetreningen de ønsker, sier Bråten, og fortsetter: 

– Ved å trene doble hardøkter i denne mengdeperioden, reduserer vi rett og slett antall dager man har trent hardt. Det frir opp flere dager der vi kan kjøre langturer.  

Nå i høst har de skiftet fokus. Nå som hovedhensikten med de doble hardøktene er å få trent mer hardt, gjør det å kjøre to hardøkter per dag på de harde dagene at utøverne totalt får trent mer hardt med like mange hardøkt-dager som før. 

– To hardøkter om dagen er noe kroppen tåler og mange responderer bra på, så lenge de er gjort riktig og fornuftig, sier Bråten. 

Les også: 
– Det kommer til å ligge igjen mange grøfta etter denne bølgen med intensitetsbolker også

Saken fortsetter under

Uttelling over forventning
Bråtens erfaring med van der Poels opplegg slik de har tilpasset det, er over all forventning. 

– Jeg trodde effekten av å trene doble hardøkter i mengdeperioden ville være en investering i den neste perioden, en klargjøring til når vi skulle begynne å gå fort og hardt. Men da vi testet utøverne i slutten av august viste det seg at det overskuddet de fikk med få skikkelig harde dager, gjorde at de gikk fort allerede da, samtidig som de hadde trent gjerne opp mot 120 timer i måneden i flere måneder, sier han. 

– De begynner rett og slett den tøffere perioden på et høyere nivå. Det tror jeg handler om at vi har turt å trene med ett fokus lenge, og turt å stå i det over tid. Nå skal vi tørre å stå i det harde over tid.  

Ingen blåkopi av skøyteløperens opplegg
Bråten understreker også at det er snakk om van der Poel-inspirasjon. Han har ikke skrotet all tradisjonell langrennstrening og gått «all in» for en blåkopi av skøyteløperens opplegg. 

– Det er ingen av mine utøvere som har trent van der Poels «5/2», altså fem treningsdager og to hviledager, eller kjørt ultramaraton back to back. Vi har også variert de doble hardøktene og ikke bare kjørt lange terskelintervaller, men for eksempel en terskeløkt på en av dem og en i4-økt på den andre, to i4-økter eller andre kombinasjoner. Dessuten har vi trent flere bevegelsesformer enn det van der Poel har gjort, sier Bråten. 

– Hvis det er noen som har kopiert alt eller 90 prosent van der Poels skøytetrening og kjørt det direkte på langrenn, så tror jeg de kan få trøbbel når vi begynner å gå skirenn. Men fasiten, både på det og på måten vi har tilpasset opplegget, får vi først når vi begynner å gå skirenn. 

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning