Boka Mitt liv som middels langrennsløper av Thor Gotaas på Gyldendal. Omslag: Gyldendal Norsk Forlag.

* Utdrag av boka Mitt liv som middels langrennsløper, etter avtale med forfatter Thor Gotaas *

Å trene som Oddvar Brå
I et intervju på Sportsrevyen senhøsten 1975 sa Oddvar Brå at han gikk fem mil på ski hver dag. Vi hørte det.

    «Fem mil, hvor mange runder i lysløypa blir det?» sa bror min Lars.

    Den nærmeste lysløypa målte én kilometer. Det ble altså femti runder.

    Dagen etter strøk vi borti lysløypa etter skolen, fortsatt i dagslys. Det var fint blåswixføre, og ti runder gikk fort. Det gjorde tjue også, og etter den 25. stoppet vi.

    «Halvveis», sa bror min. Vi visste at runden på femmila i Holmenkollen var så lang. Nå hadde vi gått en lignende distanse, men i ei flatere løype. Men vi skulle ikke gå ei femmil i kupert terreng, heller trene så mye som Brå, og også han gikk i lette løyper i perioder tidlig på sesongen med mye mengdetrening. Det sto i avisa. Der sto det også at løperne drakk XL-1, noe vi syntes smakte som søtt piss.

    Vi gikk på ski hjem for å ete brødskiver med brunost, tolv hundre meter hver vei, og drakk saft. Det ga påfyll til å fortsette.

    Tallet sang i hodet mitt på hver runde – 26, 26 – så 27, 27. Det ble å telle ned og glede seg til den 30., så den 35. Vi gikk nesten bare diagonal, også på flatmark. Det var en fiskebeinsbakke i runden, resten var mest langs to fotballbaner og ei skøytebane.

    Etter 40 runder begynte vi å merke turen i kroppen, vi var jo bare ni og ti år. Det var uaktuelt å gi blaffen, men fristende å stoppe av og til. Både tempoet og humøret sank. Det ble skumt og helmørkt. Lyset kom på i løypa, og under dinglende lamper fortsatte ferden, mens det luktet kjøttkaker og kokte poteter fra hus i nabolaget. Folk spiste middag på faste tider og hadde faste retter hver dag.

    «47 runder!» ropte bror min etter nesten fem slitsomme timer. Vi trengte egentlig bare å gå 46 runder og likevel få drøye fem mil.

    Han hadde rett. Poenget var å gå fem mil, ikke 50 runder. Jeg fortsatte likevel og klarte 50 mens bror min ventet. En storebror måtte vise at han orket mest. Vi hanglet hjem i grøftekanten, sultne og tørste, numne i beina og lystne på å legge oss. Nå trente vi like mye som Oddvar Brå.

—

Se også
* Boka Mitt liv som middels langrennsløper sin nettside hos Gyldendal
* Bokanmeldelse Mitt liv som middels langrennsløper, anmeldt av Sigmund Hov Moen
* Stinn brakke på boklansering med Gotaas, Ulvang og Bjørn