Luke Jager, som studerer på universitetet i Utah. Der har han skistipend og er en del av skolens skilag, i tillegg til at han er på det amerikanske landslaget. Det amerikanske landslaget har base et steinkast fra universitetet i Park City, og det er nettopp dit Johannes Høsflot Klæbo har lagt den første av sine tre høydeopphold i høst. 

Jager har så langt allerede trent et halvt dusin økter med Klæbo, noen av dem også en-til-en, inkludert et par intervalløkter. 22-åringen, som hadde sin første sesong på verdenscupnivå i vinter, suger til seg erfaringene som en svamp. 

– Å se Johannes (Høsflot Klæbo) kjøre terskelintervaller er imponerende. Jeg har gått konkurranser mot han i verdenscupen og i OL, men det er noe annet å gå intervaller sammen med han på helt vanlige treningsøkter. Det er inspirerende å se hvor kontrollert han går, og hvor fort og uanstrengt han går når han trener på sone tre, sier Jager til Langrenn.com. 

Du sier han er verdens beste skiløper: hvor langt er det opp dit fra der du står? 
– Jeg tror det er viktig å ha respekt for hvor god Klæbo er, og at det er et stykke fra å være mellomgod på verdenscupnivå og til å kunne kjempe om pallen. Det tar nok mye lenger å utvikle seg fra en mellomgod løper til en av de beste, enn det tar å gå fra bunnen av resultatlista til toppen, sier Jager, og utdyper: 

– Men man kan ikke la seg sette ut av det heller. Det er ikke produktivt. Vi skal konkurrere mot han til vinteren uansett, så jeg tror det er viktig å konsentrere seg om å utvikle sine egne styrker. Om fem, seks, åtte år håper jeg å være helt der oppe. Da er det veldig fint å få trene med han på denne måten nå, og virkelig se hvilket nivå han leverer også på trening, i alt han gjør. 

Har du fått noen aha-opplevelser i løpet av de øktene du har trent med Klæbo? 
– Ja og nei. Det som egentlig er mest imponerende og kult, men samtidig også nesten irriterende, er at det er så enkelt: Det tar tid å bli så god. Det er så sinnssykt mye trening og mange timer som skal til, og han bygger sten for sten. Det er ikke tilfeldig at han ble så god, og at han ble så god i så ung alder. Jeg ser at han er veldig smart med hvordan han trener. Han er fokusert og målrettet, gjør det han har tro på og det er det eneste han gjør, sier Jager, og fortsetter: 

– Jeg spurte han også om hva han mener er nøkkelen til å bli så god, og han sier at det eneste som egentlig er viktig for han, er å være fornøyd og tilfreds med livet, og ha trua på det han gjør. Det gir selvtillit, og det er en forutsetning for å lykkes. Du kan si at det er innlysende, men det er også innsiktsfullt og klokt.

Dessuten har Jager notert seg at Klæbo tilsynelatende har mål og mening med hvert minutt av hver eneste treningsøkt, enten det er langtur eller hardøkt på programmet. 

– Han er nøye på å holde seg på rett intensitet både på rolige økter og intervaller, og er imponerende nøyaktig i alt han gjør på trening. Der tror jeg kanskje mange har en del å hente, men over tid er det nok veldig viktig, sier 22-åringen. 

Jager er også imponert og litt overrasket over hvor nysgjerrig Klæbo er når han er sammen med de amerikanske løperne. 

– Det andre som er kult, er at det virker som han er veldig fordomsfri og åpen for nye ideer og innspill, og genuint interessert i å høre hvordan vi trener og hva vi gjør. 

Saken fortsetter under

Mer sosialt enn antydet
Selv om Klæbo antydet at han i utgangspunktet la opp til å kjøre mesteparten av øktene sine alene, blant annet fordi han fortsatt må tilpasse treningen etter hamstringskaden han pådro seg i juli, trener han også med løpere fra det amerikanske landslaget når det passer. 

– Det hadde sirkulert en del rykter om at Klæbo skulle gjennomføre et høydeopphold her i høst, men vi hadde også lest at han var skadet og derfor kanskje ikke kunne dra hit likevel, så vi var ikke helt sikre på hva som ville skje, forklarer Jager. 

Les også: 
Skadeplaget Klæbo til USA på Skiforbundets regning

Samarbeidet rundt fellesøktene med Klæbo startet med at en av treningskameratene til Jaeger, Walker Hall, deltok på Toppidrettsveka og endte opp på samme flyet som Klæbo tilbake til USA. De to kom i snakk med hverandre, Walker spurte om han hadde lyst til å trene sammen med noen når det eventuelt passet sånn, og dermed fikk han nummeret til Klæbo. 

Fra før hadde det norske landslaget lagt til rette for at Klæbo kan benytte seg av tilbudene, anleggene og ressursene til det amerikanske landslaget mens han er på høydeoppholdet i Utah. Det ene førte til det andre, og nå har Klæbo altså fått en lokal gjeng med treningskompiser i Park City. 

For Jager er det både inspirerende og motiverende å trene med verdens beste langrennsløper, men også rett og slett et hyggelig bekjentskap. 

Hvordan er det egentlig å være sammen med Klæbo? 
– Jeg hadde aldri møtt han utenfor konkurranse før dette, men nå tekstes eller prates vi nesten hver dag, og trener sammen når det passer med hans opplegg. Vi har hatt flere økter sammen, men andre ganger gjør vi helt andre ting, som å spille PlayStation og sånt. Jeg håper vi kan få tatt han med på en amerikansk fotballkamp denne uka, sier Luke Jager, og legger til: 

– Selv om han er verdens beste skiløper, så tenker jeg egentlig mest på han som en fyr på omtrent samme alder som er glad i de samme tingene som jeg er. Han er fra et annet land og på et annet nivå enn meg, men jeg føler at det kanskje er et vennskap i emning.