Sensorbaserte blodsukkermålere av sorten mange diabetikere bruker for å kontrollere sine blodsukkernivåer og justere medisineringen deretter, har fått solid fotfeste blant utholdenhetsutøvere i flere miljøer. 

Blant langrennsløpere brukes slike blodsukkermålere foreløpig bare beskjeden grad. Sveriges skistjerne Frida Karlsson er en av de få som har tatt i bruk teknologien. 

Med en knapp og en app har Frida Karlsson nå full kontroll på energibalansen. For Karlsson er oppsettet med knappen og appen et sikkerhetsnett, og en måte å fange opp signaler fra kroppen hun kanskje har oversett. 

Karlsson har i perioder slitt med å opprettholde balansen mellom næringsinntak og energiforbruk. I sesongen 2020/21 fikk Karlsson startnekt i flere uker fordi hun ikke oppfylte forbundets helsekrav. Hun måtte da ta et realt krasjkurs i idrettsernæring, men sensorteknologien gir henne enda bedre kontroll på når og hvor mye hun må spise for å opprettholde energibalansen.  

Triatletene et hestehode foran
Triatleter var blant de første til å ta i bruk denne sensorteknologien i prestasjonfremmende hensikt, og i triatlonmiljøet er bruken relativt utbredt. 

Men blant langrennsløpere brukes slike blodsukkermålere altså foreløpig bare beskjeden grad. Men Erik Bråten, suksesstreneren bak Ragnhild Hagas comeback på landslaget i år, frykter at langrennsmiljøet har sovet i timen. Han har fulgt med på utviklingen over tid, og har stor tro på sensorteknologien. 

– Jeg kjenner ikke til at det er noen kjente norske langrennsprofiler som bruker slike. Men det kan være at nettopp dette er det neste store. Jeg blir ikke forundret hvis vi ser mange av de beste langrennsløperne med slike sensorer på armen neste sesong, sier Bråten til Langrenn.com. 

I tillegg til svenske Frida Karlsson, kjenner Langrenn.com til at flere løpere på det franske langrennslandslaget bruker slike blodsukkermålere, inkludert Lucas Chanavat, Delphine Claudel og Lena Quintin, samt flere løpere på det franske langløpslaget Team Nordic Experience. 

En blodsukkermåler av denne sorten koster cirka 600 kroner, og holder til to ukers bruk. Et års kontinuerlig bruk vil dermed koste cirka 15 000 kroner. Men hvor nyttig er det? Potensielt, ekstremt nyttig.

Saken fortsetter under

Ekstremt nyttig
Triatleten Kristian Grue, som er utdannet i idrettsvitenskap med fokus på ernæring, er enig med Bråten. Han tror det er mange langrennsløpere som kunne ha stor nytte av sensorteknologien. 

– For utøvere som sliter med næringsinntak og det å få i seg tilstrekkelig energi, er det mye å hente på å ta i bruk blodsukkermålere systematisk. Men også de som føler at de har et greit grep på næringsinntaket vil ha nytte av å vite når de bør innta energi i forhold til økter og konkurranser, og hvordan de responderer på forskjellige matvarer under ulike økter, sier Grue til Langrenn.com. 

Grue ser også at sensorteknologien har stor verdi utover det å gi et bilde av den generelle næringstilgjengeligheten. 

Han forklarer at mange triatleter bruker sensormålerne til å se hvordan kroppen reagerer på ulike matvarer. Real time data fra målerne kan vise hvilke matvarer som gir dem jevnt blodsukker over tid gjennom økter og konkurranser, og når de må innta disse for å optimere blodsukkeret og energitilgangen slik at de kan prestere best mulig og restituere seg mest effektivt. 

– Med sensoren og appen, kan du for eksempel se om du bør spise tettere opp til treningsøkter eller konkurransestart for å få jevnest mulig blodsukker under økta eller konkurransen, sier Grue, og fortsetter: 

– Du kan også se om du får i deg næring fort nok etter økta eller konkurransen, slik at du får satt i gang restitusjonsprosessene så kjapt som mulig, og dermed korter ned restitusjonstida. Med kortere og mer effektiv restitusjon, kan du kjøre neste økta tidligere og dermed rett og slett få trent mer og med høyere kvalitet. 

Etter hvert som teknologien videreutvikles, vil denne typen data bli både mer spesifikk og nøyaktig, og dermed enda mer relevant. 

Advarer mot å la seg styre av data 
Selv om de sensorstyrte blodsukkermålerne kan være et nyttig verktøy for å optimere næringsinntaket og sørge for å få marginene på sin side, advarer Grue mot å henge seg for mye opp i data.

 – For de fleste tror jeg den største verdien vil ligge i å bruke slike målere i en periode, for eksempel over tre uker, slik at man får dannet seg et bilde av sine egne energimønstre og da blir mer bevisst på når man bør spise og hva man bør spise for å optimere prestasjonsevnen og restitusjonen, sier Kristian Grue, og legger til at det gjelder alle former for digitale treningsverktøy:

 – Det er fortsatt den daglige treningen som er mest avgjørende for å prestere bedre.