Frida Karlsson til Langrenn Pluss: – Det kreves mye kunnskap for å drive toppidrett
Slik kjempet det svenske stortalentet seg tilbake etter smellen hun gikk på under verdenscupåpningen i Ruka.
Etter minitouren i Ruka i Finland siste helga i november, var Frida Karlsson borte fra konkurranser i over to måneder. Men da 20-åringen fra Sollefteå kom tilbake var hun sterkere enn noen sinne, og stemplet ut for sesongen 2020 med å slå Therese Johaug på tremila i Kollen 7. mars.
Nå satser Karlsson mot VM-gull i Oberstdorf til vinteren.
Langrenn.com Pluss tok en prat med svenskenes stjerneskudd – om sesongen som gikk, smellen som resulterte i startnekt i ukesvis, og seieren over Therese Johaug i det norske riksanlegget på det som ble verdenscupfinalen og sesongens siste renn.
For å starte med sesongåpningen i november. Hva skjedde med deg under verdenscupåpningen i Ruka?
– Det ble for mye. Totalbelastningen ble helt enkelt for stor. Jeg har alltid vært ambisiøs og målrettet, og jeg har trent mye helt fra ung alder, men nå ble det plutselig for mye. Jeg hadde bare kjørt på uten å ta hensyn til balansen mellom treningsmengder og kroppens behov for å hente seg inn igjen.
Hvordan har du trent for å komme deg tilbake?
– I starten fikk jeg ikke trene noe i det hele. Etter hvert som jeg fikk tilbake overskuddet, kom jeg gradvis tilbake i trening. Først var det nesten bare styrketrening med fokus på basisstyrke for å forberede kroppen på vanlig skitrening. Da var det også bare helt lett trening i starten, og så økte jeg sakte med mer trening samtidig som jeg passet på at kroppen responderte på treningen.
– Men det er først nå, etter at hele sesongen er over at jeg faktisk er tilbake i vanlig trening.
Hva lærte du av den smellen?
– Jeg har måttet lære meg å ta mer hensyn til restitusjon og kosthold, og jeg innser nå at det er viktigere med kvalitet på treningen i stedet for bare å telle timer i treningsdagboka. Det kreves mye kunnskap for å drive toppidrett. Det er mange faktorer som spiller inn, og du må ha kontroll på alle bitene.
Har du noen råd til andre unge utøvere som ligger på grensen?
– Det er lett å bli ivrig og bare pøse på med trening, og det går bra en stund. Men det er viktig å ha kontroll på totalbelastningen og finne balansen mellom trening med riktig kosthold og tilstrekkelig restitusjon.
Comeback i Holmenkollen
Til tross for en seig start på sesongen, avsluttet Karlsson med heder og ære og prestisje. Det viste seg at den prestisjetunge tremila i Holmenkollen 7. mars, der Karlsson slo Therese Johaug med 1.2 sekund, faktisk ble sesongens siste renn.
Hvor deilig var det å avslutte en krevende sesong som startet på verste vis gjennom å vinne på beste vis?
– Det var faktisk helt skjønt. Og det føltes som en form for revansj på den sesongen jeg hadde i år. Jeg har virkelig måttet slite, og sesongen sett under ett var skikkelig dårlig.
Veien videre: VM 2021
Karlsson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd under VM 2019 i Seefeld. Der tok hun tre medaljer: først sølv på 10 kilometer klassisk, så gull på stafetten og til slutt bronse på tremila. I tillegg ble hun nummer fem på 15 kilometer skiathlon. Nå håper hun VM 2021 i Oberstdorf skal bli minst like bra.
Med erfaringene fra årets sesong og rikelig med motivasjon etter seieren på verdenscupfinalen i Holmenkollen, er Karlsson optimistisk inn mot VM-sesongen 2020/21. Selv om mye fortsatt er uavklart på grunn av koronasituasjonen, trener hun som om det blir en vanlig sesong med full verdenscup og mesterskap.
Hvordan skal du bygge videre på erfaringene fra årets sesong inn mot 2020/21?
– Målet for sesongen er jo så klart VM i Oberstdorf i 2021, så hovedfokus for meg er å fortsette å bygge på mine kvaliteter og utvikle meg på alle plan, både sprint og distanse. Jeg er fortsatt ung, og jeg ønsker å bli en god allround-løper, så jeg håper jeg får sjansen til å gå flere renn under VM.
Hvordan legger du opp treningen framover våren og inn mot sesongoppkjøringen?
– Jeg håper jo at sesongen skal gå som planlagt med både verdenscup og mesterskap, og trener med det målet. Siden koronasituasjonen foreløpig gjør det vanskelig med samlinger og reising, så blir det å trene godt her hjemme i Sollefteå framover sommeren. Men jeg håper vi kan komme i gang med samlinger igjen til høsten.
Svensk langrenn i siget
Mens Sverige har hatt et sterkt damelag i flere år, har løperne på herresida hatt mer ujevne resultater. Karlsson er imidlertid overbevist om at svenskene har mye å glede seg til i årene framover, også på herresiden.
Sverige har et råsterkt damelag. Hvordan har dere klart å bygge opp et så godt lag, som hevder seg både i sprint og distanse?
– Vi har masse driv i laget, og løpere med litt ulike kvaliteter. Det er noen som er veldig raske og sprintsterke, og andre som er utholdende og gode på distanse. Og så er det noen som har vært med lenge og har mye erfaring, slik som Charlotte Kalla.
– Det gjør at vi lærer mye av hverandre og henter inspirasjon fra hverandre på ulike felt. Det er utrolig kult å være en del av et så sterkt og offensivt lag.
Svensk herrelangrenn ligger ikke helt på samme nivå. Hva tror du er årsaken til det?
– Det er ikke så godt å si, for det er mange sterke herrer også, og jeg vet at det er mange som trener bra. Men jeg tror nok at de holder på å gjennomgå et generasjonsskifte der, og jeg tror de vil komme sterkere når de har fått etablert seg mer, sier Frida Karlsson til Langrenn.com Pluss.