Jens Burman har løst problemene som spolerte OL. Nå går svensken for gull i VM. Slik skal han innfri ambisjonene.

Jens Burman sitt nye treningsopplegg og endringer i overgangen mellom barmark og snø skal sørge for gull i VM i Planica i februar. Nå oser svensken av motivasjon. 

27-åringen fra Åsarna IK har nemlig funnet årsaken til ryggproblemene som plaget han helt fra sesongåpningen i Gällivare i fjor og spolerte store deler av vinteren, inkludert OL i Beijing. 

I forkant av mesterskapet var Burman på papiret medaljekandidat til flere av distanseøvelsene, men svensken reiste hjem med åttendeplass på 15km klassisk som sin beste individuelle plassering.  

Sikter mot VM-gull
I år skal det bli annerledes. Med ryggen på stell og vinterens skuffelser bak seg, og satser Burman friskt mot gull i VM i Planica i månedsskiftet februar-mars.

– Jeg har store forhåpninger til sesongen, og VM framfor alt. Der satser jeg ekstra mye på femmila og 30-kilometeren. Det er distanser som passer meg bra, og jeg tror jeg kan kjempe om seieren der, sier Burman til Langrenn.com. 

Svensken ble nummer fem på femmila under VM 2021 i Oberstdorf, og nummer 11 på 30km med skibytte. 

Det er forøvrig Emil Iversen som er regjerende verdensmester på VM-femmila, og Alexander Bolshunov som er tittelforsvarer på 30km med skibytte. Det er fortsatt uklart om russerne får lov til å delta i verdenscupen og VM kommende sesong. 

Ryggen på stell
Ryggproblemene, som stammet fra en skiveutglidning, dukket opp allerede under den første konkurransehelgen. I fjor. Burman måtte bryte åpningsrennet i Gällivare, måtte stå over både første del av verdenscupen og Tour de Ski, og fikk ikke gjennomført den treningen han hadde lagt opp til inn mot OL. 

Men nå mener Burman å ha funnet både årsaken og løsningen på ryggtrøbbelet. De siste månedene har han lagt om treningen med blant annet et nytt styrketreningsopplegg, og signalene er oppløftende så langt. 

– Jeg har trent en annen type styrke i år, og det virker som det funker. Man må jo holde på en stund og få kontinuitet i det, for det tar tid før man får synlige endringer. Men jeg har ikke kjent noe til ryggen på lenge nå, ingen smerter eller noe, sier Burman fornøyd. 

Saken fortsetter under

Hva slags type styrketrening er det du trener nå? 
– Jeg trener nesten ikke noe tung styrke lenger. Det jeg gjør nå er mye mer rettet inn mot forebygging, spesifikt utviklet for å unngå at ryggen blir vond igjen. 

Hva slags type øvelser er det snakk om? 
– I stedet for kjernestyrke spesifikt på armene eller buken eller ryggen, så er det mye helkroppsøvelser som krever mye balanse og stabilitet. Det gjør at jeg får et bedre grunnlag for skiløpingen, og gjør at jeg bruker hele kroppen og alle musklene mer effektivt i samspill. 

Må være flinkere i overgangen 
Burman tror også han har funnet ut hva som gjorde at han pådro seg ryggproblemene i starten av fjorårssesongen, og at det er nøkkelen til å unngå at de dukker opp på nytt. 

– Det å gå på ski er mye vanskeligere enn å gå på rulleski, og det blir en litt annen teknikk, sier han, og utdyper: 

– På rulleski har du alltid feste når du går diagonalgang. Stavene sitter alltid kontant, og du har alltid forutsigbart underlag. Men på snø er underlaget mer ustabilt. Du kan misse på timingen med frasparket, og det kan være løst der du setter ned stavene så du får glipptak. Det sliter mye på ryggen. 

Videre ser Burman at han må være mer bevisst på teknikken og detaljene i overgangen mellom barmark og snø.

– Jeg hadde ikke nok fokus på teknikken, i tillegg til at jeg gikk for mye og for fort. Så når jeg gjorde det med litt for dårlig teknikk, så smalt det. 

Nå har Burman lært av sine dyrekjøpte erfaringer. 

– Jeg må passe på å være mer fornuftig i overgangen til snø, og ha bedre fokus på detaljene, slik at jeg unngår å overbelaste kroppen og ryggen. 

Større totalbelastning
I tillegg til nytt styrketreningsprogram og mer fokus på teknikk og detaljer, har Burman også gått inn for et nytt treningsopplegg i år, og synes det allerede har gitt resultater. 

– Jeg trener ikke noe mer i timer nå, for da er det lett at det blir dårlig kvalitet, så jeg holder meg på samme volum som før. Men jeg øker i stedet innsatsen på enkelte økter nå, sier Burman, og forklarer: 

– Det betyr at jeg ikke trener lenger i tid, men på høyere intensitet og mer kvalitet, slik at totalbelastningen blir tøffere.  

Hvor mange timer trener du i året? 
– Det ligger på rundt 900 timer. Men det er vanskelig å sammenlikne timer, for alle regner det litt forskjellig. Det som gjelder er hvilket nivå man selv ligger på, og om man øker det og likevel beholder kvaliteten. 

Fikk ingen revansj i Blink
Til tross for at Burman opplever at det nye treningsopplegget gir progresjon, fikk han ikke helt de svarene han håpet på Blinkfestivalen sist uke. Svensken ble nummer to i Lysebotn Opp i fjor, ett sekund bak vinneren Gaute Kvåle, og hadde ambisjoner om revansj på det brutale motbakkerennet under Blinkfestivalen i år. Men Burman endte på en skuffende sjuendeplass. 

Den skuffende tilskriver Burman et par runder med forkjølelse den siste måneden. Han poengterer at det er til vinteren det gjelder. Spesifikt på VM i Planica.