VM-kandidaten om debatten rundt mat, kropp, vekt og spiseforstyrrelser Karoline Simpson-Larsen var en av de store overraskelsene under sesongåpningen på Beitostølen i fjor. Der gikk hun inn til femte og sjetteplass på de to distanserennene, og etter gode resultater også fra Norgescupen på Gålå og ikke minst fra Lillehammer de påfølgende helgene, var regionlagsløperen plutselig…

VM-kandidaten om debatten rundt mat, kropp, vekt og spiseforstyrrelser

Karoline Simpson-Larsen var en av de store overraskelsene under sesongåpningen på Beitostølen i fjor. Der gikk hun inn til femte og sjetteplass på de to distanserennene, og etter gode resultater også fra Norgescupen på Gålå og ikke minst fra Lillehammer de påfølgende helgene, var regionlagsløperen plutselig en het kandidat til VM i Oberstdorf i februar-mars. 

Men så kom sjokk-beskjeden: Simpson-Larsen fikk ikke godkjent helseattesten. Resultatet var at hun mistet hele resten av sesongen 2020/21. Det var ikke før til Totenrullen i juni at hun stilte med startnummer igjen.  

Langrenn.com tok en prat med 23-åringen om den pågående debatten rundt mat, kropp, vekt og spiseforstyrrelser, og hva som gjøres fra Skiforbundet for å motvirke og forebygge slike problemer i langrenn. 

I fjor fikk du startnekt etter sesongåpningen på Beitostølen, og var ute av konkurranser resten av sesongen. Hva tenker du om den debatten som går? 
– Der er bra at det settes søkelys og fokus på at dette er et problem i langrenn. 

Er den debatten som et steg i riktig retning, eller er det andre emner enn spiseforstyrrelser du skulle ønske den hadde dreid seg mer om? 
– Jeg tenker at det er riktig og viktig å sette fokus på dette, for det er tydelig at det er og har vært et problem i langrenn. Men jeg synes at det kanskje blir satt litt voldsomt mye fokus på det som gjøres feil eller ikke gjøres, sier Simpson-Larsen. 

Hennes erfaring er at de som oppdages følges opp godt og grundig. 

– Det gjøres veldig mye bra, og jeg opplever at vi får god oppfølging fra mange hold, både fra helseteamet til Skiforbundet og Olympiatoppen. 

Les også hvordan Ingvild Flugstad Østberg har jobbet seg gjennom den krevende tida fra hun fikk startnekt i 2019 og fram til hun fikk klarsignal til å konkurrere igjen sist uke.  

Systemet med helseattesten slik det er nå kritiseres for at det kun omfatter løpere på aller høyeste nivå: De som er aktuelle for uttak og skal representere Norge i internasjonale konkurranser. Er du enig i den kritikken? 
– Ja, på en måte. Men jeg skjønner jo også at det er vanskelig for Skiforbundet sentralt å skulle passe på alle langrennsløperne i Norge. 

Hva mener du burde gjøres for at systemet skal fungere bedre, fange opp flere eller aller helst forebygge at utøvere får problemer? 
– Jeg tenker at det viktigste ville være å få mer fokus på det mye tidligere. Det tror jeg ville vært nyttig, spesielt for jenter. Man burde ha fokus på det i den tida man går på ungdomsskolen og videregående, når man skal gjennom puberteten og kroppen endrer seg mye, for det er jo ofte i den tida problemene starter, sier Simpson-Larsen.  

Nå har Ingvild Flugstad Østberg nettopp fått klarsignal til å konkurrere igjen etter at hun fikk startnekt like etter sesongåpningen på Beitostølen i 2019. Du fikk startnekt like etter sesongåpningen i fjor, og har vært i samme båt: har du snakket med Ingvild i løpet av den tida hun har vært borte fra renn? 
– Nei. 

Hva tenkte du da du fikk høre at hun var klar igjen? 
– Jeg synes det er veldig moro at hun er tilbake nå, først og fremst for henne selv. Men det er gøy at hun viser at hun kan komme tilbake selv etter at hun hat vært borte fra konkurranser så lange. 

Les også resten av tema-serien «På innsiden av en startnekt» om mat, kropp, vekt og Skiforbundets helseattest:  

• VM-kandidat om sjokkbeskjeden:– Jeg så ikke den komme
• Elitetrener: Startnekten ble en aha-opplevelse
• Utøverens startnekt tvang treneren til å tenke nytt
• Dette er prosedyrene som avgjør om en utøver får startnekt
• Landslagslegen: – Vi trenger mer åpenhet