I barne- og ungsdomsårene var ikke Marte Mikkelsplass av de som utmerket seg med raske tider på skirennene. Nå tegner jenta med fullt av skigener til å bli et av Norges håp på junior-VM.

På Ungdommens Holmenkollrenn i årene som Marte fylte 13 og 14 år var jenta fra Bromma IL omtrent nummer 100 det første året og 95 det andre.

– Jeg var vant til å komme langt ned på listene, sier 19-åringen.

Da det ble lengre distanser, gikk det bedre. Det ble et byks på Hovedlandsrennet med en 38. plass det første året og 12. plass det andre.

Fredag og lørdag kan Bromma-utøveren slå fast at det ikke er noen tvil om at hun skal til junior-VM. Marte ble tre, seks 35 på de tre første uttaksrennene.

Noe å slekte på
Foreldrene har utrolige meritter som utøvere. Pål Gunnar vant VM-gull i stafett i 1982 og 1985 og fikk sølv på 15 kilometer under OL i 1988 og VM i 1989. Fra 1999 til 2002 var han landslagstrener for herrer i Norge. I flere år han vært personlig trener for Therese Johaug. Marit Mikkelsplass har OL-sølv fra 30 kilometer i 1994 og stafettsølv fra OL-ene i 1988 og 1998 og sølv fra VM-stafettene i 1995 og 1997, i følge Wikipedia. I 1997 ble det bronse på 30 kilometer under VM. 

– Folk kan nok tenke at jeg må ha en fordel og må kunne gjøre det bra med to gode skiløpere som foreldre, men det er mange som har foreldre med skibakgrunn.

Det tok tid før hun Marte ble av de beste.

– De første resultatene gjorde at det ikke var noen forventninger til meg. Men det er bare blitt mer og mer håp for hvert år. Det er fint å haoreldre som har klart det de har klart. Jeg skjønner kanskje litt mer enn andre hva som kreves og også hvor vanskelig det er å komme igjennom nåløyet og bli skiløper på fulltid. På den andre siden tenker jeg at når mamma har klart å bli flink, bør jeg også ha muligheter.

Foreldrenes oppfølging
– Hvordan har foreldrene fulgt opp deg?
– Mamma trente sammen med meg som ung. Jeg var ikke så ivrig og flink på ski. Jeg var ganske dårlig. Hun klarte å lurte meg til å gå på ski. Hun ønsket å sette meg i en posisjon så jeg kunne velge om jeg ville gå på ski eller ikke og ikke slutte fordi jeg ikke behersket det. Alt som jeg kan om trening, har jeg lært av pappa. Det er hans treningsfilosofi som jeg bruker. Han har også lært meg teknikk. Da jeg kom meg opp på et visst nivå og ble mer ivrig, sa jeg til pappa at jeg ville at han skulle hjelpe meg til å bli så god som mulig. Pappa er viktigst på trening, ski og smøring. Mamma er flink på det psykiske og til å roe meg ned.

—

Program Junior NM