Unge utøvere vurderes strengere enn eldre.

Formålet med helseattesten er å avdekke og fange opp utøvere som har utfordringer rundt ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for å vurdere om utøveren er helsemessig skikket til å representere sitt særforbund. 

Helseattesten ble innført for langrenn fra sesongen 2015/16, og for kombinert fra og med fjorårssesongen. I tillegg brukes den også av skiskyting, orientering og friidrett. 

Helseattesten skal gi grunnlag for å vurdere både fysisk og psykisk helse. Prinsippet er at helse bestandig skal komme foran prestasjon. 

Se også fakta om helseattesten og Skiforbundets helseteam for langrenn og kombinert nederst i saken

Skiforbundet vil sette større fokus på helse og ernæring på alle nivåer 

– Dårlig ernæringsstatus får større medisinske konsekvenser for unge utøvere enn eldre utøvere. Unge utøvere skal derfor vurderes strengere, skriver Skiforbundet i sine retningslinjer for vurdering av helseattesten. 

Andre forhold som legges til grunn for vurderingen er hensyn til hele laget. Utøverens påvirkning på miljøet i laget og idretten skal derfor også vektlegges i vurderingen. 

Les også: Dette er stegene løperne må igjennom for å få godkjent helseattesten 

Dette er de formelle, konkrete kriteriene som gir startnekt eller klarsignal når utøvernes helseattest vurderes. 

Rødt lys

• Personer som tilfredsstiller de medisinske kriteriene for den psykiatriske lidelsen anorexia nervosa. 
• Personer som har alvorlige somatiske (kroppslige) komplikasjoner av undervekt og/eller manglende energitilgjengelighet, eksempelvis i form av hjerterytmeforstyrrelser, alvorlige elektrolyttforstyrrelser, betydelige vanndannelser (ødemer) i kroppen eller besvimelser.
• Andre alvorlige spiseforstyrrelser. Restriksjoner kan også være aktuelle ved bulimia nervosa med et alvorlig symptombilde i form av hyppig oppkast og elektrolyttforstyrrelser.
• Kroppsmasseindeks <17.5

Gult lys

• Hos kvinner over 18 år: kroppsmasseindeks under 18,5 og/eller fettprosent målt med DXA under 12 %.
• Hos menn over 18 år: kroppsmasseindeks under 18,5 og/eller fettprosent målt med DXA under 5 %.
• Hos ungdom: det finnes egen tabell for å vurdere kroppsmasseindeks hos barn og ungdom, se denne kalkulatoren for beregning av kroppsmasseindeks Fettprosent målt med DXA skal ikke være under 14 % for jenter under 18 år og ikke under 7 % for gutter under 18 år.
• Et betydelig vekttap tilsvarende 5–10% av kroppsvekt i løpet av en måned.
• Forstyrret spiseatferd. Det kan eksempelvis bety å ekskludere mange matvarer med påfølgende økende risiko for utilstrekkelig energi og/eller mangelsykdommer
• Primæramenoré. Utøveren har aldri hatt menstruasjon og ikke kommet inn i pubertet. Ved fylte 16 år skal dette utløse oppfølging, som inkluderer en grundig gynekologisk undersøkelse med ultralyd.
• Sekundær amenoré. Bortfall av menstruasjon >6måneder(>3 måneder for utøvere under 18 år).
• Endret hormonprofil både hos kvinner og menn. Hos menn lave testosteronverdier, eller betydelig reduksjon av testosteronkonsentrasjon innenfor normalområdet med påfølgende tretthet og redusert sexlyst.
• Redusert benmineraltetthet (enten fra forrige måling, eller Z-score ≤-1).
• Tretthetsbrudd
• Somatiske komplikasjoner basert på en medisinsk vurdering. Eksempler er elektrolyttforstyrrelser og anemi.
• Sykelige vektreguleringsteknikker, herunder oppkast, faste, avføringstabletter m.m.
• Utøveren samarbeider ikke om behandling, eller har ikke reell progresjon i behandlingen.
• Utøvers atferd har en klar negativ effekt på andre utøvere, spesielt i laget. Det kan blant annet dreie seg om synlig restriktivt inntak av mat og lav vekt. Et særlig dilemma er når utøvere over kortere eller lengre perioder faktisk presterer på et høyt nivå.
• Utøveren klarer ikke å komme i en situasjon med en positiv energibalanse over tid og responderer dårligere på trening.
• Idrettsaktivitetene fungerer som opprettholdende for spiseforstyrrelsen og/eller dårlig ernæringsstatus