Erik Valnes – sprintkometen 2020

Etter kanonsesongen 2019-20 legger Erik Valnes lista høyt for 2021: Nå er det VM-medalje i Oberstdorf som gjelder.

Allerede under sesongåpningen på Beitostølen i november kjente Erik Valnes at han hadde tatt solide steg. Han vant klassisksprinten, som var sesongens første FIS-renn, og ble nummer sju på 15 kilometer klassisk dagen etter.

– Det gikk jo bedre enn jeg hadde turt å forvente, sier han beskjedent.

Innertieren på sesongåpningen utløste verdenscupoppdrag på verdenscupoppdrag utover sesongen. Nå er det sprinten på VM i Oberstdorf i månedsskiftet februar-mars som er hovedmålet, og Valnes stiller ikke for å bli listefyll.

– Det er VM-medalje som er målet. Skal jeg få til det, må jeg så klart ha hodet på rett plass og påskrudd, og jeg må treffe med taktikken og skiene. Det er så enkelt og likevel så vanskelig, sier han til Langrenn.com Pluss.

– Først må jeg jo komme med i VM-troppen, og det er mye som skal klaffe. Men kommer jeg meg til Oberstdorf føler jeg meg trygg på at jeg skal gjøre det beste ut av det, sier Valnes, som går inn i sin andre sesong på sprintlandslaget.

Det blir i så fall hans første mesterskap, men 24-åringen fra Sørreisa tror ikke han vil kaste bort sjansen om han får tilliten. VM-sprinten i Oberstdorf går i klassisk stil, som er Valnes’ favoritt, og i en krevende 1.4 kilometer lang løype han har studert i detalj og trives godt i. 

– Min viktigste styrke er å springe bakker fort i diagonalgang. VM-løypa har en god motbakke på slutten, og det er der løpet kommer til å bli avgjort, så det er en løype jeg ikke klager over, og som jeg tror passer meg bra, sier Valnes.

– Det blir vel litt annerledes når mesterskapet nærmer seg, men jeg tror ikke jeg skal få panikk.

Dette er Valnes sprint-taktikk
Hva som er optimal strategi og taktikk avhenger av hver enkelt løype. I prologen har Valnes alltid den samme grunnfilosofien.

– Det er enkelt og greit å bare gå så fort som mulig fra start til mål. Det kan av og til være litt vanskelig å disponere kreftene helt perfekt, men der er det lite taktikk, sier han og fortsetter:

– I heatene er det mye som avhenger av hvordan de andre går og hva de gjør, så der må man gjøre vurderinger der og da, sier han.

Likevel har Valnes gjort seg noen generelle erfaringer han har i bakhodet på løypebefaring.

– Jeg ser alltid etter hvor jeg tror løpet blir avgjort. Det kan for eksempel være bakker, svinger eller oppløpet. Utfra det ser jeg etter hvor jeg kan spare krefter og hvor jeg kan tjene på å bruke krefter, og hvor jeg bør posisjonere meg, sier han, og legger til at heat-faktoren gjør det mer uforutsigbart.

– Man må hele tida tenke seg til hva de andre kan finne på å gjøre. Men det er sjelden positivt å ligge langt bak når vi nærmer oss mål, sier han til Langrenn Pluss.

Erik Valnes forklarer at jo flere tekniske elementer løypa har, desto større er risikoen for å miste posisjonen. Han liker derfor å ligge blant de første i heatet mesteparten av veien.

– Det er aldri feil å ligge langt framme, særlig i løyper som den vi gikk Drammen der det er veldig mye svinger. Da blir det veldig tøft å avansere om du havner for langt bak, sier Valnes, og legger avslutningsvis til at det hele tida er en avveiing man må gjøre fortløpende. 

– Selv om du vil være langt framme, så gjelder det også å ha litt is i magen. Det er dumt å være for ivrig og gå ut for hardt for å ta starten, for da er det lett at man selger seg litt og havner for langt bak.