Han dundret inn i eliten med bronse i U23-VM og 12. plass i verdenscupdebuten – tilsynelatende ut fra ingensteds. Nå har 22-åringen fra Tynset meldt overgang til de voksnes rekker.

2025 ble en vinter han ikke helt rakk å fordøye. Gjennombruddet kom raskere – og kraftigere – enn han selv hadde forestilt seg.

I løpet av to uker i februar gikk Jørgen Schjølberg fra listefyll til snakkis i langrennsmiljøet. Nå har han både en VM-medalje og en 12. plass fra verdenscupen på CV-en.

– Det var utrolig kult å få gå U23-VM og gjøre det så bra der. Men å bli tatt ut til verdenscup, og få debutere på internasjonal kvote der det bare er seks–sju norske som får gå, det var enda kulere. At jeg i tillegg gikk helt til semifinalen, viser jo at jeg også har noe der å gjøre, sier den jordnære tynsetingen til Langrenn.com.

Snublet inn i VM-troppen

Men sesongoppkjøringen var ikke noe som tilsa at han skulle få noen kanonsesong. Etter en sommer preget av sjukdom og en høst med innslag av overtrening, var det en kombinasjon av kyniske prioriteringer, litt flaks og tilfeldigheter som gjorde at han i det hele tatt kom til U23-VM. 

Likevel, Schjølberg var blant de tre beste U23-løperne på fire av de seks uttaksløpene. På to av dem var han aller best, inkludert 10-kilometeren under NM på Gåsbu i midten av januar. Der slo han samtlige løpere fra elitelandslaget – i det som også var uttaksrenn til VM i Trondheim.

– Det er kanskje det beste klassiskrennet jeg har gått, sier han. 

Dermed var Schjølberg VM-klar, som en av åtte menn i Norges tropp til mesterskapet i Schilpario i Italia. 

– Jeg hadde jo ikke tenkt på meg selv som bankers til U23-VM, selv om det var et drømmemål. Så da jeg kom med til U23-VM hadde jeg nådd målet jeg hadde satt meg. At jeg tok medalje og ble beste norske på sprinten der, og i tillegg ble nummer seks på 20 kilometer klassisk, var på en måte en bonus, sier han, og legger til. 

– Det var jo andre i den troppen som har gått masse verdenscup før. 

Men i mål var det altså Schjølberg som sto på pallen, sammen med to svensker. 

Se også: Svensk VM-dag, men bronse til Jørgen Schjølberg

Saken fortsetter under

Plutselig gikk allting fort

Schjølberg fikk imidlertid ikke mye tid til å absorbere VM-suksessen i Italia. Han var nemlig ikke mer enn så vidt tilbake på norsk jord etter mesterskapet før neste milepæl var et faktum. 

– Vi overnattet på Gardermoen på vei hjem fra VM. Under hotellfrokosten der mandag morgen, ringte (elitelandslagstrener) Arild Monsen. Han fortalte at jeg var tatt ut til sprinten på verdenscupen i Falun på fredag, så da var det bare å holde hjula i gang, sier han.

Tallerkenøyne i matsalen

For Schjølberg ble verdenscupdebuten til Falun en opplevelse han sent vil glemme. 

– Det var en litt spesiell følelse å komme ned i spisesalen i landslagstøy og sette seg til bords med alle stjernene. 13 år gamle meg ville nok stått der med tallerkenstore øyne og ikke klart å si noe. Men de er helt vanlige folk, som snakker om helt vanlige ting, og jeg følte at jeg skled greit inn, sier han. 

Konkurransen og rennet var også noe helt annet enn han hadde opplevd før, selv om tynsetingen kom til stadion med en plan om å beholde roen. 

Schjølberg leverte en solid 20. plass i prologen, ble nummer fire i kvartfinalen, men tok seg videre på tid. I semifinalen møtte han Johannes Høsflot Klæbo, Erik Valnes, Edvin Anger, Jules Chappaz og Oskar Opstad Vike. Da gikk det hakket for fort for ferskingen, som altså endte sist i heatet og nummer 12 totalt. 

Var det vanskelig å beholde perspektivet i mylderet av superstjerner?

– Jeg prøvde å tenke på det som et helt vanlig renn. Og helt fram til start og gjennom rennet gikk det ganske bra. Selv om det var mye mer tilskuere, så glemmer man det litt mens man går. Men farten er generelt høyere, og etter rennet tok det helt av, sier Schjølberg, og fortsetter:  

– Jeg er jo vant til at mamma eller pappa står der med jakka og noe saft når jeg går i mål. Her var det masse presse og media, og mye mer styr. Så da var det litt digg at det var landslagslegen Ove Feragen som møtte meg i mål. Han er nesten nærmeste nabo og faren til kompisen min, så når han kom med jakke og drikke til meg, var det nesten som å gå skirenn hjemme på Tynset. 

Resten av sesongen ble en berg- og dalbane, resultatmessig. Men det var ikke helt uventet, sier Schjølberg, og viser til manglende grunnlag etter den råtne sesongoppkjøringa. 

Saken fortsetter under

Ferdig med barneskirenn

Schjølberg er nå i gang med sin tredje sesong med regionlaget Elon Innlandet. Så langt har alt gått på skinner, uten sjukdom eller vesentlige avbrekk i treninga. Nå håper han å komme til sesongstart med et bedre utgangspunkt enn i fjor. 

Hvilke mål har du for sesongen som kommer og på sikt? 

– Nei, nå er jeg jo ferdig med barneskirenn og U23-klassen. Så nå er det bare verdenscupen og de store mesterskapene. Men det var deilig å se at jeg har noe i verdenscupen å gjøre. 

Hva skal til for å komme dit? 

– Sesongåpningen på Beitostølen blir viktig for å komme seg ut på verdenscupen før jul, spesielt for de som ikke er fast på landslaget. Så jeg har ikke noe å tape på å være i god form der, men jeg må slå alle landslagsløperne for å være aktuell, sier Schjølberg, og fortsetter. 

– Å gå seg inn i troppen til verdenscupåpningen i Ruka hadde vært det beste. Det har jo vist seg å være eklere å gå seg inn i verdenscuptroppen enn å gå seg ut av den. Og det kommer en verdenscupsprint i klassisk i Trondheim som jeg har veldig lyst til å gå. 

Skulle Ruka-planen ryke, kan Schjølberg også kvalifisere seg til verdenscupen i Trondheim via Norgescupen på Gålå. Vinnerne der får friplass til tilsvarende øvelse i Trondheim.

Hvilke muligheter tror du at den siste vinterens meritter vil åpne for deg? 

– Det er vel ingen ulempe at landslagstrenerne kan navnet mitt. Og nå har de jo sett at når jeg får en sjanse, så klarer jeg å levere på den. 

Fun fact: Jørgen Schjølberg er tremenning med både Marit Bjørgen og Anne Kjersti Kalvå.