Å «evereste» er å gå opp den samme motbakken gjentatte ganger til man har akkumulert 8849 høydemeter, tilsvarende høyden av Mount Everest. Det vanligste er å evereste med sykling eller løping, men Eirik Andreas Mortensbakke ville evereste på rulleski. 

En nybegynnertabbe med næringsinntaket gjorde at han måtte gi seg etter 6200 høydemeter, godt forbi Kilimanjaro på 5895 meter over havet. 

Da hadde Mortensbakke gått 16 runder opp bakken, logget 6206 høydemeter, og vært ute i totalt åtte timer, 54 minutter og 58 sekunder, med en nettotid på 6:33:17 – ikke medregnet pausene under nedkjøringene. Til sammenlikning har selv de hardeste etappene i sykkelrittet Tour de France sjelden mer enn 4500 høydemeter. 

Drømte om rekord
Ideen til everestingen dukket opp i vinter, da smittevernrestriksjoner i forbindelse med koronapandemien gjorde at Mortensbakke og andre norske langrennsløpere knapt fikk gått et skirenn. 

– Å evereste har vært en plan for meg helt siden skisesongen i vinter. Da så jeg at noen hadde prøvd seg på everesting på langrennsski, og tenkte at jeg hadde lyst til å gjøre det på rulleski, sier Mortensbakke, som synes det ville vært moro å være den første til å gjøre det. 

– Jeg har undersøkt en del, og har ikke klart å finne noen som har gjennomført en everesting på rulleski, Jeg skal ikke legge skjul på at det ville være artig å være den første, sier han til Langrenn Pluss. 

Drømmen om en form for rekord på øvelsen med en anstendig tid slik at den eventuelt ville bli stående en stund, er også en medvirkende årsak til at Mortensbakke valgte å avslutte forsøket etter drøyt to tredjedeler av distansen. 

– Jeg kunne nok klart å gjennomføre hele everestingen, men jeg ville gjøre det på en god tid og med stil. Da jeg ga meg, hadde jeg ikke noe skiteknikk igjen. Jeg kunne nok klart å krabbe meg i mål, men det ville ikke være noen verdighet i å fullføre på den måten, sier Mortensbakke. 

La opp elitesatsingen, fikk plass til Strava 
Mortensbakke satset langrenn på elitenivå inntil nylig. Nå er han student på fulltid, og overgangen har åpnet nye muligheter: Som mosjonist kan han finne på en del ting som satsende toppidrettsutøvere ikke ville gjort fordi det ikke passer inn i resten av treningsplanen. 

– Nå som jeg ikke lenger er satsende langrennsløper, er ambisjonene mine bare å vedlikeholde formen og passe på at jeg er sprek nok til å kunne gjennomføre kule Stravaprosjekter, sier Mortensbakke. 

Samtidig poengterer den rutinerte 22-åringen at man ikke skal undervurdere treningseffekten av slike ekstreme økter. 

– Man bryter seg jo endel ned på en sånn økt, men jeg er ikke redd for å ta de hviledagene som trengs for å hente meg inn igjen. Da ender det stort sett med at jeg føler meg veldig bra og i enda bedre form i etterkant av slike økter, sier Mortensbakke til Langrenn Pluss.

Grundig forberedt 
Da Mortensbakke begynte å planlegge everestingen i vinter, var første oppgave å finne en egnet motbakke. Den måtte være bratt nok til at det ble en del høydemeter hver runde, men ikke brattere enn at det var mulig å opprettholde fart og teknikk. 

Først hadde Mortensbakke sett seg ut strekningen fra Fortun til Turtagrø. Dette segmentet er på 10.2 kilometer med 854 høydemeter og en gjennomsnittlig stigning på åtte prosent. Men det endelige valget falt på stigningen Eidborgsbakken, fra Dalen i enden av innsjøen Bandak i Telemark. Dette segmentet er 3.7 kilometer fra bunn til topp, har 385 høydemeter og en gjennomsnittlig stigning på rundt 10 prosent. 

– Da jeg gikk bakken i Telemark tidligere i sommer, tenkte jeg at den kunne være enda finere til everestingen enn Fortun-Turtagrø. Den er kortere og brattere, og har en jevnere stigning. Alt det er en fordel når man skal evereste, sier Mortensbakke, og forklarer: 

– Siden bakken opp fra Dalen ikke tar lenger enn 20 til 25 minutter å gå opp, trengte jeg ikke tenke på at jeg skal ha i meg drikke og næring underveis på klatringen. Det kunne jeg gjøre i pausene jeg fikk i bilen på nedkjøringene, sier han. 

Til gjengjeld var Mortensbakke nødt til å fullføre 23 runder opp bakken fra Dalen for å akkumulere de nødvendige 8849 høydemetrene som kreves i en everesting. For å være på den sikre siden, la han opp til å gå segmentet 24 ganger. 

Felt av ferskingtabbe 
Den første tredjedelen av økta synes Mortensbakke at det gikk uforskammet greit. Deretter gikk farten betraktelig ned, men han følte seg ikke sliten. Så kom smellen. 

– Etter sju-åtte runder kjente jeg at jeg ikke hentet meg inn igjen, selv om jeg fikk i meg drikke og næring, sier Mortensbakke. 

Da han kjente at det ble seigere, gikk han over til hardere kost, bokstavelig talt, i håp om at det skulle redde prosjektet. 

– Da farten begynte å gå ned, begynte jeg å ta koffein. Det hjalp, og jeg hadde et par bra runder, men så var det tilbake til tungt, uansett hva jeg spiste og drakk, sier Mortensbakke. 

Derfor valgte han å gi seg etter drøyt 6200 høydemeter. 

– Jeg kunne nok fortsatt, men jeg ville ha en god tid på everestingen. Med den farten jeg holdt i starten ville jeg klart det på rundt 12 timer, forklarer Mortensbakke.  

SÅ MYE KOFFEIN TRENGER DU FOR Å FORBEDRE PRESTASJONSEVNEN  

Hva gikk galt? 
– Jeg hadde jo ingen erfaringer med denne typen utfordringer, men i ettertid ser jeg at jeg nok åpnet litt for hardt, selv om det ikke føltes hardt der og da. Men med litt for høy puls blir belastningen over tid for stor. Og jeg slet med næringsinntaket. 

De erfaringene tar Mortensbakke med seg videre til neste forsøk. 

– Jeg føler jo at en everesting er innen rekkevidde, så jeg må jo prøve igjen. Jeg vet jeg kunne fullført denne gangen, men ikke på den måten jeg ønsket å gjøre det på, sier han. 

Spesifikt hva gjør du annerledes neste gang? 
– Jeg må trene flere bratte motbakkeøkter på rulleski, slik at jeg blir mer vant til det spesifikke bevegelsesmønsteret. Jeg har greit mye grunntrening på rulleski, så det var ikke den generelle utholdenheten det sto på, sier Eirik Andreas Mortensbakke til Langrenn Pluss, og fortsetter:

– Jeg gikk også næringstom fordi jeg hadde basert meg på feil type mat. Jeg hadde hovedsakelig brød med Nugatti, og det gjorde at jeg bare ble fort mett men ikke greide å ta til meg så mye av næringen. Så neste gang kommer jeg til å satse på mer kompakt energi i form av gel og barer og konsentrerte sukkerkilder. 

ALT OM NÆRINGSINNTAK FØR, UNDER OG ETTER TRENING OG KONKURRANSER: SLIK MAKSER DU TRENINGSEFFEKTEN 

FAKTA: DETTE ER EVERESTING                                                                                                       

• Konseptet «everesting» er å klatre opp samme kneika gjentatte ganger til du har akkumulert 8849 høydemeter, tilsvarende høyden til Mount Everest. Det vanligste er å evereste med sykling eller løping.
• Antall høydemeter må gjennomføres i en og samme økt, men det er lov å ta pauser. Det er totaltid inkludert pauser som blir gjeldende tid for prosjektet.
• Det har dukket opp tilsvarende utmerkelser oppkalt etter andre fjell: Mount Blanc, Kilimanjaro osv. avhengig av antall høydemeter man samler i løpet av økta. 
• Det er Hells 500, den australske organisasjonen som etablerte everesting-konseptet, som verifiserer og holder statistikk over everestinger på verdensbasis