Grundig slått i junior-VM: – Man blir jo nysgjerrig
– Man blir jo nysgjerrig. Det ble satt et tempo på slutten som jeg ikke klarte å matche, sier Helene Eikrheim Haugen til Langrenn.com.
Det synes 19-åringen fra Holmen IF og det norske juniorlandslaget er storartet, selv om hun gjerne skulle tatt en av de medaljene selv. Hun var en av sju kvinner i den norske troppen til junior-VM, og tatt ut til åpningsøvelsen sprint. Der endte hun akkurat utenfor pallen i finalen.
– Det er alltid litt kjipt med den sure fjerdeplassen, men det ble satt et tempo på slutten som jeg ikke klarte å matche, sier Eikrheim Haugen til Langrenn.com.
Se sprintfinalene fra Junior-VM 2024 HER
Saken fortsetter under
Skyhøyt nivå på internasjonalt juniorlangrenn
I desember vant Eikrheim Haugen vant sprinten under Norgescupåpning på Gålå, i et uvanlig sterkt startfelt der seniorløperne kjempet om friplasser til prøve-VM og verdenscupen i Trondheim to uker senere. Der stilte forøvrig også juniortalentet fra Holmen IF.
I junior-VM ble både Eikrheim Haugen og forhåndsfavoritten Milla Grosberghaugen Andreassen slått av en 20-åring fra Andorra: Gina del Rio var suveren fra prolog til finale, og tok gullet på åpningsøvelsen i årets mesterskap i Planica.
Les også:
Hun knuste eliten på Gålå: – Jeg fikk vel bekreftet at jeg hadde en god dag
Haugen hadde del Rio også bare delvis på radaren da hun stilte til start i årets junior-VM.
– Jeg gikk mot henne i sprinten under Blink-festivalen i sommer. Det var første gang jeg hørte navnet hennes. Da ble hun nummer to, og jeg vant, sier Eikrheim Haugen.
Utover uka i Planica tok del Rio ytterligere to medaljer: Bronse på 20 kilometer fristil og sølv på 10 kilometer klassisk. Aldri før har en utøver fra Andorra tatt medalje i et junior-VM.
Under Junior-VM i Whistler i fjor ble Del Rio slått ut i kvartfinalen på sprinten. Hun ble nummer 16 på 20-kilometeren og nummer åtte på 10 kilometeren. I år var hun altså på pallen i samtlige individuelle renn.
– Jeg blir jo nysgjerrig på hva hun gjør. Det ville vært spennende å høre hva hun har gjort og hvordan hun trener, for eksempel hvordan hun trener hardøkter og hvilken type økter hun kjører, sier Eikrheim Haugen.
Fikk du snakket med henne under junior-VM?
– Nei, ikke noe mer enn «hei». Det er veldig få av utlendingene som snakker særlig mye engelsk, utenom de fra USA og Canada, selvfølgelig.
Øker interessen for langrenn
Norsk dominans i internasjonalt langrenn er i beste fall hyggelig for norske utøvere og fans. Men over tid er det uheldig for idretten.
Eikrheim Haugen stråler over bredden i internasjonalt langrenn, og mener selv hun merker en endring.
– Det er helt rått, og det er kult at det er andre nasjoner som vinner også, og jeg føler at det er flere nasjoner med i toppen nå, sier Helene Eikrheim Haugen etter junior-VM i Planica forrige uke.
Saken fortsetter under
Enorm bredde og dybde internasjonalt
Junior-VM ble arrangert parallelt med U23-VM. Totalt ble det delt ut 36 individuelle medaljer i de to mesterskapene: 18 i junior-VM og 18 i U23-VM. Norge tok totalt 13 av dem: seks i junior-VM (derav to gull, ett sølv og tre bronse) og sju i U23-VM (derav to gull, tre sølv og to bronse).
På jentesida var det fem nasjoner som tok medaljer i de tre individuelle øvelsen, og tre ulike nasjoner som tok gull. Norge tok ingen gull, men en sølv- og to bronsemedaljer. Samtidig trekker Haugen fram at Norge kollektivt sett hevder seg svært godt. Hver nasjon kan stille med opp til fire løpere på hver øvelse, og jevnt over har alle de norske løperne vært blant de topp 10.
– Vi ser at det er en del nasjoner som har en eller to gode løpere i junior-VM. Alle de norske jentene kom høyt opp på lista i alle rennene, poengterer Eikrheim Haugen.
19-åringens observasjoner stemmer godt overens med det juniorlandslagstrener Kristian Dahl ser. Han kom inn som hovedtrener for juniorlandslaget i 2022, men har mange års erfaring bak seg fra skigymnas og arbeid på region- og kretsnivå i Trøndelag før det, og ser en positiv utvikling i nivået i langrenn på og rekruttering internasjonalt.
– Det jobbes hardt og trenes systematisk mange steder. Det er ikke sånn at det bare er Norge, Sverige og Finland som dominerer. Det er mange nasjoner som er med og kan kjempe om pallen og det er stadig tettere mellom løperne bak, sier Dahl til Langrenn.com, og fortsetter:
– For eksempel på 20-kilometeren var det omtrent to og et halvt minutt som skilte de 24 første. Det er ti løpere per minutt. Det sier mye om nivået.
I den nevnte 20-kilometeren var det også 11 nasjoner blant de topp 24 på damesida. På herresida var det åtte nasjoner blant de topp 15. Bak Jørgen Nordhagen som vant med over to minutters margin, var det drøyt to minutter som skilte de neste 14 løperne.
– Det er kjempepositivt. Det viser at det er mange land som har innsikt og forståelse for hva som kreves, og som legger ned ressurser i utvikling. Resultater i langrenn kommer ikke gratis eller lettvint, sier Dahl.
Saken fortsetter under
Også daglig leder i Team Aker Dæhlie Knut Nystad er optimistisk når han ser bredden i junior- og U23-VM. 53-åringen er en ringrev i internasjonalt langrenn, blant annet som mangeårig smøresjef for det norske langrennslandslaget.
– Andorra som tar tre medaljer, det imponerer vanvittig. Jeg skal ærlig innrømme at det var en overraskelse. Det må de bygge videre på nå. Det er alltid enkelte nasjoner som gjør det bra i et junior- og U23-mesterskap, men ikke alle lykkes på toppnivå. Det tar tid å etablere seg som langrennsnasjon, og det er mange steg man skal gå, sier han til Langrenn.com.
I den sammenheng mener Nystad at nytenking og alternative tilnærminger enn de tradisjonelle landslagsmodellene kan bidra til større internasjonal bredde. Han poengterer at nettopp dette er noe av grunntanken bak etableringen av Team Aker Dæhlie. Den norske private storsatsingen har tatt inn en rekke internasjonale løpere, ikke minst fra mindre langrennsnasjoner.
– Det er tydelig at det er talent der ute, og alle er godt nok trent. Det handler om å skape treningsmiljøer som gjør at de kan forbedre seg, der de kan utveksle erfaringer og søke kunnskap slik at de kan utvikle sine styrker. Det er noe vi brenner for, og vi er positive til å gå foran for å bryte ned barrierer slik som å skille på grunnlag av fargene på landslagsdrakta, sier Nystad.