For nøyaktig ett år siden tok Hailey Swirbul sin første pallplass i verdenscupen. Nå er amerikaneren tilbake på nøyaktig samme sted, og forbereder seg på nøyaktig den samme øvelsen. 

Langrenn.com tok en prat med 23-åringen fra Colorado i forkant av helgas 10 kilometer fristil i Davos. 

Hvordan føles det å være tilbake på samme sted der du tok karrierens første pallplass i verdenscupen? 
– Det er stas. Jeg liker å gå skirenn i Davos. Jeg liker løypa her, jeg liker høyden, og jeg liker 10 kilometer skøyting. 

Hva er det du liker så godt med løypa her? 
– Den er brutal. Bakkene er av sorten der du bare må fortsette å male på, og hvis du bommer på hvordan du skal disponere løpet, blir du straffet hardt. Her i høyden klarer du ikke å hente deg inn igjen om du går på deg for mye syre. Men jeg er fra Colorado og vokste opp med høyde, så jeg er vant til å måtte disponere for det. 

Hva var det som var nøkkelen til å ta steget opp på pallen her i fjor? 
– Jeg prøvde bare å gå et jevnt løp. Og jeg prøvde å fortsette å grave dypere enda jeg allerede hadde gravet så dypt at det bokstavelig talt svartnet for meg.  

Uventet suksess
I fjor kom Swirbul altså på tredjeplass på 10-kilometeren i Davos. Men i forkant av rennet var det lite som tydet på at akkurat det rennet skulle bli noe pall-løp. 

– Jeg var klar for å pakke sammen og reise hjem. Jeg hadde hjemlengsel, jeg var trist og lei, og jeg var mentalt ikke på et godt sted, minnes Swirbul. 

Hun var alt annet enn klar og tent for å skirenn, men truet seg ut på for å varme opp så hun kunne få det hele overstått. 

– Jeg hadde bestemt meg for bare å gå ut og gå rolig, gå de delene av løypa jeg likte best, bare fokusere på hvor vakkert området er, og så få hele rennet overstått, sier Swirbul. 

Men den oppvarmingen endret alt. 

– Det å se på bekken som rant langsmed løypa og de store vakre trærne ga meg en utrolig ro, en ro som gjorde meg i stand til å grave skikkelig dypt i rennet, forteller Swirbul. 

– Jeg gikk med hele hjertet. Fysisk var jeg i god form, og jeg hadde fantastiske ski. Og med den indre roen fra oppvarmingen klarte jeg å ta ut alt i rennet, og virkelig pushe smertegrensa. Det var en veldig spesiell opplevelse, sier hun til Langrenn.com. 

– Jeg er klar over at noen av de sterkeste løperne ikke var der, blant annet fra Norge og Sverige. Men jeg kan ikke tenke på den måten. 

Er du nervøs for helgas renn? 
– Jeg kjenner definitivt på at det litt ekstra press. Men samtidig har jeg også litt mer sjøltillit. Nå vet jeg at jeg kan henge med de beste. Og hvert eneste renn er en ny mulighet. 

Swirbul skal gå både sprint på lørdag og 10km fristil på søndag.