Kommentar: Krigen i Ukraina er inne i sin tredje uke og framtiden for russisk idrett er kanskje ikke det viktigste temaet akkurat nå, men la oss prøve å ta en kikk inn i krystallkula og se hva fremtiden bringer for russiske idrettsutøvere.

Relativt unisont har Russland blitt utstengt fra mer eller mindre all internasjonal idrett. For oss som følger langrenn tett så vi hvordan det russiske laget, som befant seg i Drammen da avgjørelsen om utestengelsen kom, måtte reise hjem ved å fly til Kirkenes og deretter ta buss til Murmansk for å komme seg hjem.

I ukene etter hjemkomsten til Russland har hovedfokuset i russisk media vært på den dårlige behandlingen de største russiske skistjernene fikk i Norge. De virker ikke særlig bekymret for langtidskonsekvensene dette kan ha for deres idrettskarrierer. Det tror jeg de bør være.

Løpere som Alexander Bolshunov (25), Natalia Nepryaeva (26), Yulia Stupak (26), Veronika Stepanova (21), Denis Spitsov (25) og Alexander Terentev (22) er bare noen av de store russiske langrennsløperne som er relativt tidlig i sine karrierer. De beste årene er etter alt å dømme foran dem. Nå står de, i ytterste konsekvens, i fare for å ikke kunne konkurrere på internasjonalt nivå igjen.

For hva vil egentlig skje med forbudet av russiske utøvere i tiden framover? Så lenge krigen i Ukraina pågår er det mer eller mindre utelukket at utestengelsen oppheves. Skulle konflikten dra ut i årevis vil det bety at alle de nevnte russiske utøverne ikke vil bli å se i en europeisk langrennsløype igjen.

I best tenkelig scenario, der krigen er over i morgen og Russland trekker seg stille og rolig ut av Ukraina, er det kanskje ikke umulig at russiske utøvere kan være å se på startstreken i Kuusamo i november.

Her er utfallsrommet stort og en gjetning like god som en annen.

Det som virker klart er at de russiske utøverne enda ikke har tatt inn over seg hva dette kan bety for deres karrierer. Det kommer helt sikkert ikke til å være slik at de er tilbake og konkurrerer igjen den dagen krigen er over.

For internasjonalt langrenn vil et langvarig fravær av russiske utøvere være synd for konkurransen. De siste årene har herrelangrenn i større eller mindre grad vært en landskamp mellom Russland og Norge (pluss Iivo Niskanen). Skulle den kampen forsvinne vil Norge være mer dominant enn noen gang.

Før et russisk comeback i langrennsløypa må de sannsynligvis også gjøre en jobb på utstyrsfronten. Flere europeiske leverandører kommer til å trekke sine avtaler med russiske utøvere selv om Rossignol har sagt at de vil ta tilbake Bolshunov når den internasjonale utestengelsen opphører. Det finnes russiske sko og stavprodusenter, men på skifronten er det en jobb som må gjøres før de kan hevde seg mot det beste fra Vest-Europa.

Vi er bare tre uker ut i denne konflikten som allerede har kostet tusenvis av mennesker livet. Idrett, langrenn, ski og staver blir i så hensende ubetydelig. Jeg har likevel tenkt litt på de russiske utøverne den siste tiden og spørsmålet jeg stiller meg selv:

Er det siste gang Alexander Bolshunov har gått et verdenscuprenn eller internasjonalt mesterskap i langrenn?

—

Leserinnlegg: Idrett og langrenn har aldri vært viktigere