HVA ER BEST: STAKESKIENE ER KOMMET FOR Å BLI – SÅ HVORFOR STAKER NOEN AV PROFFENE PÅ KLASSIKSSKI?

Stakeski, klassisk ski eller skøyteski til langløp: Det er ikke alle som alltid velger stakeski til langløp selv om de går uten festesmøring.

Både Fischer og Madshus har de siste åra kommet med egne modeller spesielt utviklet for staking, mens andre skimerker henviser løperne til å plukke stakeski fra det ordinære sortimentet av klassisk- og skøyteski.

Langrenn Pluss tok en prat med Aslak Berglund om hvilke ski man bør velge til staking dersom man skal gå langløp uten festesmøring.

Berglund er en av verdens mest erfarne skiplukkere, og har i 15 år sørget for ski til løpere på øverste nivå, inkludert Anders Aukland, Øystein «Pølsa» Pettersen, Petter Eliassen, John Kristian Dahl og Simen Østensen. Så langt er sju seiere i Marcialonga, fem seiere i Birken, fire seiere i Vasaloppet og 15 NM-gull i klassisk tatt på ski som Berglund har plukket.

FAKTA: DETTE ER STAKESKI

Siden stakeski kan optimeres for fart og ikke trenger å ta hensyn til at festesmøring tar plass under skien, er stakeskiene bygget slik at de ligger lavere ned mot snøen. Det gir skien en annen vinkel mot snøen enn en tradisjonell klassiskski, noe som optimerer glidegenskapene men samtidig gjør skien uegnet til annet enn staking.

– Når skien treffer snøen med en annen vinkel får du en ski som har en lett og god følelse når du staker og samtidig er rask i utforkjøringer også. Men hvis du prøver å smøre en stakeski, vil den subbe nedpå med festesmøringen hele tida og blitt fryktelig treg, forklarer Berglund.  

Når og hvorfor velger noen av proffløpere å gå på vanlige klassiskski framfor stakeski, som tross alt er spesialutviklet for nettopp staking?

– Det er flere parametere som spiller inn når løperne skal velge hvilket skipar de vil gå på. Men føreforhold og struktur på de ulike skiparene er av de viktigste, sier Berglund til Langrenn Pluss.

Han trekker fram at da Tord Asle Gjerdalen vant Vasaloppet på vanlige klassiskski i år, var det en veloverveid beslutning (Se saken: Skivalget som avgjorde Vasaloppet).

– Gjerdalen tester grundig og mye, og tar det skiparet som glir fortest. Men Gjerdalen går på Fischer ski, og Fischer har kun en modell som er spesialkonstruert for staking og det er en ski med kaldføre-egenskaper, sier Berglund, og forklarer at slike ski ikke vil fungere optimalt på varmt og vått føre.

KONSTRUKSJON OG SLIP TRUMFER ALT

– Stakeskien til Fischer er en kaldføreski som har lange trykksoner og ofte en finere slip. Det gjør dem tregere på varme, fuktige forhold med sug i snøen. I den typen forhold vil en vanlig varmføre klassiskski med grovere plukket for staking være raskere, sier Berglund.

– Fischers 902-modell, som er deres varmføre klassiskski, har vært brukt som rene stakeski i mange år, og vunnet Vasaloppet, Marcialonga og andre langløp på den typen fører, sier Berglund.

Han understreker samtidig at det ikke er så enkelt som å bare gå ut i boden og ta fram et par med Fischer varmføreski, slipe dem blanke og stake seg til seier på vått, sugete føre.

– Det er ikke sikkert at en ski som du går fort på med feste vil fungere optimalt til staking. Da må du ha en varmføreski som er plukket for staking, sier han.

Men ingen regel uten unntak: Da Andreas Nygaard vant Årefjällsloppet i varme, våte og sugete forhold siste helga i mars, gikk han på Fischers stakeski. Det gjorde han fordi den var raskest av de skiene han testet inn mot løpet (Se saken: Slik får du knallgode ski i 100 km).

Hva med skøyteski: Kan man bruke skøyteski i stedet for stakeski?

– Ja, men også skøyteski må være plukket spesifikt for å brukes til staking. Skøyteski er i utgangspunktet konstruert for å gli fort med hele tyngden på en ski. Når du staker og har vekta på begge skia, eller sitter i hocke i lange nedoverbakker, da vil ikke skøyteskiene få like stor fart som stakeski eller klassiskski, sier Berglund, og fortsetter:

– Skøyteskiene vil føles lette og ha god føring, men de vil tape på glid mot stakeski og klassiskski i høy fart, så nedover lange utforkjøringer som for eksempel fra Dølfjellet og Sjusjøen i Birkebeinerrennet vil du få trøbbel med å matche farten til de som har blanke klassiskski eller rene stakeski.

STORE FORSKJELLER MELLOM SKIMERKENE

Berglund trekker fram at det er store forskjeller mellom de ulike skimerkene, og at produsentene har ulik tilnærming og satsing på langløp. Madshus har to ulike utgaver av sin stakeski: en til varme og en til kalde forhold, mens Fischer kun har en.

– De løperne som går på Madshus har ski som er spesielt konstruert for staking for alle typer forhold. De stakeskiene Fischer har laget så langt, har ikke hatt varme egenskaper. Derfor må Fischer-løperne gå på klassiskski på varmt og vått føre, sier Berglund.

– Verken Rossignol eller Salomon har modeller spesielt utviklet for staking, så de løperne som går på disse merkene bruker ofte skøyteski plukket for staking, legger han til.

VOKSENDE MARKED OG INTERESSE FOR STAKESKI

Berglund tror at flere produsenter etter hvert vil lansere spesialutviklede stakeskimodeller.

Både Rossignol, Salomon og Atomic har laget prototyper på stakeski til enkelte av sine løpere på proffnivå i Ski Classics, men har foreløpig ikke lansert noen av disse modellene kommersielt.

Derimot har italienske SkiTrab hatt stakeski i flere år og blant annet promotert sine ski gjennom løpere på ulike Ski Classics team. Nå har også den østerrikske produsenten Kästle kommet på banen med stakeski som blant annet brukes av Lukas Bauers langløpslag ED System Bauer Team og det nye norske laget Team Straye Kästle.

– Stakeskimarkedet er jo et litt snevert segment ennå. Men langløp er et voksende marked, og jeg tror det vil fortsette å vokse framover, sier Berglund.

Hva blir konklusjonen: Bør man skaffe seg stakeski?

– Jeg mener at hvis man er glad i å stake og bruker staking i renn og trening, så bør man vurdere å skaffe seg stakeski. De er veldig bra til det de er bra til, sier Aslak Berglund avslutningsvis til Langrenn Pluss.