Ungjenta som slo seg inn i verdenscuptroppen etter sesongåpningen på Beitostølen, takket for tilliten med en bunnsolid åttendeplass på 20 kilometeren i Ruka. Nå har Nora Sanness gått samtlige verdenscuprunder så langt denne sesongen, har ikke vært dårligere enn nummer 17, og nevnes stadig som høyaktuell for VM. 

– Det er helt klart den beste førjulssesongen jeg har hatt, og jeg har fått gå flere verdenscuprenn enn jeg hadde forventet, men jeg liker ikke å være listefyll. Jeg er veldig fokusert på at jeg har lyst til å bli bedre, og tenker hele tida på hva som er neste steg, sier 24-åringen fra Kjelsås til Langrenn.com, og utdyper:

– Selv om jeg er nærmere mange av de jeg var langt bak i fjor, så vil jeg være nærmere de som er langt foran meg nå. Men det er veldig motiverende, og jeg synes det er gøy å gå fellesstart i verdenscupen og se at jeg ikke er veldig langt bak de som har vunnet VM. 

Hvor langt føler du at det er opp til de aller beste?
– Jeg føler at det er ganske langt fortsatt, altså. Men jeg vet at det gjelder å være tålmodig, og for min del så liker jeg denne hverdagen veldig godt. Jeg driver ikke med dette her bare fordi jeg synes det er gøy å gå skirenn, vinne skirenn og ha gode plasseringer. Hele totalpakke er heldigvis en veldig god livsstil.   

Saken fortsetter under

O2-monster
Sanness kom inn på rekruttlandslaget i forkant av inneværende sesong, men ungjenta fra Kjelsås ble en snakkis allerede under kvinnenes første femmil i Holmenkollen for halvannet år siden. Den da 22 år gamle regionlagsløperen gikk inn til en kruttsterk femteplass verdenscupdebuten, i det som er verdenscupens kanskje tøffeste løype. Gamletreneren kaller henne et «O2-monster». 

Nå er Sanness altså klar for Tour de Ski, som også i år avslutter med den beryktede monsterbakken opp alpinbakken Alpe Cermis i Val di Fiemme i Italia. 

Denne «monsterbakken» er jo skapt for O2-monstre, hva tenker du om den siste etappen?
– Jeg er litt spent. Det eneste jeg har gjort som kanskje likner litt, er Lysebotn Opp (under rulleskifestivalen Blink), og det gikk helt medium. Men jeg er glad i å gå sammenhengende motbakke, det er ikke det jeg er dårlig på. Så jeg gleder meg nå, men det er ikke sikkert at jeg synes det er noe gøy når jeg er midt i bakken der. Det er like vondt for meg som for alle andre, selv om jeg har helt OK O2-opptak. 

Dette er Norges tropp til Tour de Ski. 

Se høydepunktene fra etappen opp monsterbakken Alpe Cermis Saken fortsetter under

Nytt lag, samme hverdag
Da Kristin Austgulen Fosnæs og Margrethe Bergane fikk plass på elitelandslaget etter fjorårets sterke resultater, rykket Sanness opp til rekruttlandslaget. 

Med seg dit fikk Sanness både treneren sin fra regionlaget Elon Oslofjord og tidligere lagkamerater. I tillegg er hun nå gjenforent med flere klubbkollegaer og gamle kjente, ikke minst Håvard Moseby og Sigrid Leseth Føyen fra Kjelsås, som begge har flere sesonger bak seg på rekruttlaget. 

– Det er litt morsomt, for jeg føler egentlig at jeg ikke har byttet lag. Jeg fikk med meg treneren min (Tinus Dahl), som jeg har hatt i tre år på regionlaget, og Edvard Sandvik over dit. Håvard og Sigrid var allerede på rekruttlaget fra før. Og Ingrid (Gulbrandsen) som kom inn sammen med meg har jeg kjent lenge, for vi er sammen årgang. Så jeg føler at det er mye som er trygt og kjent fra før, og at alt det som er nytt er bare positivt. Jeg er skitfornøyd!

Sannes mener at nettopp denne tryggheten er en viktig nøkkel til den framgangen hun opplever nå. 

– Selv om jeg har byttet lag, så har jeg kunnet fortsette med mye av det jeg har gjort tidligere, og som helt klart fungerer, og får på den måten veldig god kontinuitet og kan bygge videre. Jeg har ikke endret så mye i treningen og hverdagen ser ikke så mye annerledes ut nå. Det at jeg ikke har blitt tvunget inn i et helt nytt system og regime tror jeg er en viktig nøkkel, sier hun. 

Noen forskjeller er det imidlertid, men for Sanness har de vært av det positive slaget. 

– På regionlaget hadde vi flere fellestreninger i Oslo, men en stor del av laget er fra Østlandet og mange av samlingene har vært her. Vi har litt bedre økonomi på landslaget, som gjør at vi kan fokusere mer på treninga, og treneren vår har bedre tid til å følge opp. Og vi har tilgang til flere ressurser, slik som Olympiatoppen, og jeg har fått gå en del på mølla der. 

Saken fortsetter under

Fosnæs som mentor
Også i verdenscupsammenheng føler Sanness at hun har fått en myk start. For når Sanness er ute med verdenscuptroppen, har hun funnet en mentor i fjorårets stjerneskudd Kristin Austgulen Fosnæs. 

De to er like gamle, kommer fra klubber som samarbeider tett, og har kjent hverandre siden de begynte å konkurrere på ski. Nå bor de på samme rom når de reiser. 

– Jeg føler at jeg har vært litt i lære hos Kristin. Hun har jo vært et år i dette sirkuset allerede, så det er aldri noe stress å stille henne de «dumme» spørsmålene.

Hva er de «dumme» spørsmålene?
– Det er gjerne de helt grunnleggende tingene, slik som hvordan man skal komme seg til start, hvor man henter startnummer, sånt som man har i ryggmargen når man går Norgescup og Skandinavisk Cup, men som man plutselig lurer på når alt blir litt større og mer seriøst. Da er det godt å ha en som bre sier at «jeg skal vise deg» og som sier at jeg bare skal puste med magen, at alt går bra. 

Nå er de begge klare for Tour de Ski, som stater 28. desember. For Nora Sannes er det første gang. Kristin Austgulen Fosnæs går etapperennet andre gang.