Koronapandemien: – I starten snakket vi mest om hva vi skulle gjør hvis noen i gruppa skulle få påvist COVID-19. Nå snakker vi om når noen får det, sier den amerikanske landslagsløperen Hailey Swirbul.

Koronakrisen påvirker hverdagen verden over, men pandemien har rammet USA hardere enn noe annet land. Snart et halvt år senere er det fortsatt lite som er normalt i USA, verken for eliteløpere eller folk flest.

Det har Hailey Swirbul, en av USAs unge, lovende verdenscupløpere og regjerende amerikansk mester i sprint og 20km klassisk, fått merke.

For 21-åringen, som allerede har flere medaljer fra junior-VM, lå alt til rette for det store internasjonale gjennombruddet på seniornivå.

Med karrierebeste i verdenscupen i Davos før jul, gull i både sprint og 20 kilometer klassisk under de amerikanske nasjonale mesterskapene i januar, håpet Swirbul på en ny formtopp til verdenscuprundene på slutten av sesongen.

De skulle i tillegg gått på hjemmebane i Nord-Amerika.

Men så kom koronapandemien som brutalt avlyste sesongavslutningen.

Oppgitt over COVID-situasjonen i USA
Selv om Alaska ikke er av de hardest rammede statene i USA, får koronapandemien likevel enorme konsekvenser, og krisen har snudd hverdagen opp ned for 21-åringen som bor og trener i Anchorage.

Swirbul er spådd en lysende skikarriere både i sprint og distanse, men er nå avkuttet fra fellestreninger og samlinger med landslaget. Alle slike er avlyst fra det amerikanske skiforbundet på ubestemt tid.

Også hennes lokale treningsgruppe har måttet endre sommertreningen når de ikke kan reise fritt.

– Ingen vet om eller hvordan vi skal konkurrere til vinteren. Vi kan ikke reise til isbreen der vi egentlig skulle hatt sommerens snøsamlinger. Det er selvsagt dumt, men jeg har hatt bra kvalitet på barmarkstreningen.

– Vi er en liten, men sterk gjeng som trener sammen daglig, så vi pusher hverandre og får bra matching likevel, og det bidrar til å holde motivasjonen oppe, sier Swirbul til Langrenn.com Pluss.

Blant hennes treningskamerater lokalt er verdenscupløpere som Sadie Maubet Bjornsen, Rosie Brennan, Erik Bjornsen og Dave Norris.

Men Hailey Swirbul og hennes kollegaer i Anchorage får trent relativt uhindret så lenge de bare treffes noen få av gangen og holder god avstand til hverandre og andre. Samtidig er smittefaren alltid tilstede, og de amerikanske løperne frykter hele tida at koronaviruset skal ramme dem også.

– I starten snakket vi mest om hva vi skulle gjør hvis noen i gruppa skulle få påvist COVID-19. Nå snakker vi om når noen får det, sier Swirbul, og sukker oppgitt over den generelle tilstanden i USA.

– Jeg opplever at veldig mange amerikanere ikke tar koronaproblemene alvorlig. De gir blaffen i restriksjoner og pålegg om å bruke munnbind, og opptrer ekstremt uansvarlig. Det er utrolig frustrerende for oss andre. Vi som er toppidrettsutøvere er avhengig av å holde oss friske, så jeg unngår å gå ut på offentlige steder så mye som mulig, sier hun.   

Treningseksperiment som trigger kreativiteten
Koronarestriksjonene har gjort at Swirbul må trene annerledes i år, spesielt når det gjelder styrketreningen. Treningssentrene er stengte, og løperne har fått beskjed om å trene styrke hjemme på egenhånd.

Normalt trener hun styrke tre-fire ganger i uka, med to lengre økter på treningssenter og en til to økter med basisstyrke hjemme. Nå må hun trene alle styrkeøktene alene. Det har gjort at Swirbul fokuserer mer på spenst og utholdende styrke, og nærmest har eliminert maksstyrkeøkter med vekter i år.

– Det hender jeg bruker hunden min som ekstra vekt for å ta knebøy, og jeg har et tre utenfor huset mitt som jeg bruker til pullups, men jeg fokuserer mer på spenst i år, så det går mye i alle typer hopp og eksplosiv styrke, sier hun.

Andre økter gjennomføres i stor grad som vanlig, selv om det ikke blir noen samlinger og hun ikke får trent med resten av landslaget. 

Totalt trener Swirbul cirka 20 timer i uka, inkludert to intervalløkter som hun kjører sammen med det lokale laget. Den ene hardøkta er på rulleski, den andre på beina.

Videre trener hun også en hurtighetsøkt og roligere økt på rulleski med laget hver uke, samt at hun har en langtur i uka på tre-fire timer. Langturen er ofte en form for miniekspedisjon i fjellene rundt Anchorage, og varierer mellom ulike treningsformer.  

– Vi skal ikke klage, men jeg savner å ha de vanlige samlingene på breen og få gått på ski på snø minst en uke hver måned hele sommeren, sier hun.

Avlyser verken sesongen eller ambisjonene
OL i Beijing 2022 er det overordnede målet, men den kommende sesongen håper Swirbul å få med seg hele to verdensmesterskap:

Både det ordinære VM i Oberstdorf i månedsskiftet ferbruar-mars og U23-VM i Polen første uka i februar.

– Siden dette er mitt siste år i U23-klassen håper jeg å avslutte der med medalje i U23-VM.

– For VM i Oberstdorf er hovedmålet først og fremst å bli tatt ut i VM-troppen, og så gjøre mitt beste for å treffe med formtoppen når jeg skal konkurrere mot verdens beste. Det blir som et steg på veien mot OL, sier Hailey Swirbul til Langrenn Pluss.

– Jeg prøver å ikke la meg stresse av at sesongoppkjøringen blir litt annerledes i år, og hvem vet, kanskje blir jeg enda raskere i sporet til vinteren av dette. Jeg er veldig spent på å konkurrere igjen, og se hvordan den annerledes treningen slår ut. Det er jo et kjempeeksperiment.