Den internasjonale olympiske komité vurderer ikke lenger idretter ut fra tradisjon, men ut fra tall. Langrenn kommer dårlig ut i den sammenligningen, på samme måte som kombinert, advarer tidligere FIS-leder Jürg Capol, som var med på å skape Tour de Ski. Selv har han mange ideer om hvordan langrenn kan bli mer attraktivt for publikum.

Jürg Capol (født 1965 i Chur i Sveits) gikk langrenn i de olympiske leker i Calgary i 1988 og på Lillehammer i 1994. Deretter jobbet han i over 20 år i FIS, blant annet som renndirektør for langrenn og til slutt som markedsdirektør. Sammen med Vegard Ulvang sto han bak Tour de Ski, som fortsatt er blant de mest sette arrangementene i nordiske grener.

Etter å ha ledet organisasjonskomiteen for skiskytter-VM 2025 i Lenzerheide tok han over den nordiske avdelingen i Swiss-Ski. Han har ansvaret for langrenn, skiskyting, hopp og kombinert. I foredraget han holdt i midten av oktober på Forum Nordicum i Nové Město na Moravě, understreket han at han snakket på vegne av Swiss-Ski, ikke FIS eller IBU.

Data i stedet for tradisjon

«Tradisjon har ingen verdi», oppsummerte Capol IOCs nye tilnærming. Den olympiske komité vurderer hver øvelse etter 14 indikatorer for popularitet. Blant dem er TV-sendinger, digital rekkevidde, sosiale medier, søkevolum, etterspørsel etter billetter, publikumsopplevelse og appell til unge.

«Et sportslig kriterium finnes egentlig ikke der i det hele tatt», påpekte Capol. Han vil ikke kalle det en feil, men ifølge ham er en slik rangering enkel å vurdere. Det holder med poeng for de enkelte faktorene og tall fra nettsider og sosiale medier.

Kombinert har allerede merket konsekvensene. IOC fjernet øvelsen fra programmet for lekene i de franske Alpene i 2030 den 7. juli 2026; i Milano-Cortina havnet den sist på 11 av 14 indikatorer. Kombinert har vært på programmet i alle vinterleker siden 1924.

Et varselsignal for langrenn

Av de tolv langrennsøvelsene i Milano-Cortina lyser fem rødt, seks gult og bare én grønt i IOCs vurdering. «Det er et varselskudd om hvor lenge langrenn vil være på programmet hvis ingenting blir gjort», sa Capol. Selv har han bakgrunn fra langrenn.

Ifølge ham spiller også andre spørsmål inn. Er det fornuftig å bygge dyr infrastruktur? Hvor mange nasjoner er involvert, og hvor mange ulike land vinner medalje?

Fra salen kom en kommentar om kvinnenes 50 km. Den ble gått for første gang i OL-historien, men endte helt sist i vurderingen. Capol svarte at han ikke kjenner framtiden til de enkelte øvelsene, han viser bare hvordan IOC vurderer.

Sosiale medier og idretter fra skolegården

Ifølge Capol kom snowboard høyt i vurderingen. Idretten har nemlig utøvere fra Kina, Japan og Nord-Amerika, altså folkerike land som skaper tall i sosiale medier. Langrenn, som i hovedsak er europeisk, har ikke en slik fordel.

Capol sa åpent at rekkevidde i sosiale medier også kan kjøpes, og at vurderingen dermed kan forbedres. Han vil ikke snakke om manipulasjon, men ifølge ham kan enhver vurdering «påvirkes positivt». Reglene er de samme for alle idretter.

Han spør seg også hva IOC mener med «appell til unge». Handler det bare om et ungt publikum i sosiale medier, eller om antallet unge som faktisk driver med idretten?

Blant de nye idrettene på programmet nevnte han lacrosse sixes, 3×3-basketball og T20-cricket. En gang ville de blitt kalt skolegårdsidretter. Felles for dem er korte formater, direkte dueller, klare vinnere og unges livsstil.

Også randonée har et kort format, og ifølge Capol ble den olympiske sprinten der i hovedsak avgjort av hvor raskt utøverne skiftet feller. «Skal den som er best til å skifte feller, bli olympisk mester?» spurte han retorisk.

Forslag: Show på ski

Capol foreslår en ny øvelse: et ferdighetsløp på tid, noe som ligner en slalåm med hindringer. Inspirasjonen er amerikaneren Andy Newell, som allerede for 15–20 år siden hoppet baklengs salto på langrennsski. Til en sommervariant trengs bare en parkeringsplass, noen gamle dekk, rulleski og en halv fotballbane.

Et slikt renn kan arrangeres hvor som helst i verden, det trekker inn nye nasjoner og lokker unge til byene. Det kan kombineres med laserskyting og vil kanskje også kreve en ny type ski med carving. Utholdenhet skal likevel forbli kjernen i idretten, på samme måte som i sykling, som ved siden av de klassiske rittene også byr på sprint og andre formater.

Målet er ambisiøst: formatet først for juniorer, deretter for seniorer og i 2034 i de olympiske leker. Ifølge Capol skal programmet for lekene i 2034 avgjøres neste år. Grunnlaget for presentasjonen satte han sammen ved hjelp av kunstig intelligens, basert på FIS’ fanundersøkelse 2023–24, data fra Verdens meteorologiske organisasjon og en europeisk rapport om utviklingen av snøidretter.

Fellesnevneren for alle de nye olympiske idrettene er ifølge ham opplevelsen på stadion. Skiskytingen får det allerede til takket være det som skjer på standplass. Musikk, lyd, fans og premieutdelinger lagt opp som et show kan gi poeng i IOCs vurdering, i tillegg til nye markeder og nye barn.

Vinteridretter uten grunnmur

Med kombinert som eksempel viste han hvor dyrt det er å overse signalene. Ifølge ham fikk øvelsen den første advarselen for åtte år siden, og for fire år siden ble en konkurranse for kvinner ikke godkjent. Mens IOC ellers fremmer kjønnsbalanse, forble kombinert en ren herreøvelse.

Han minnet også om tiden da daværende FIS-president Gian-Franco Kasper hadde stor innflytelse i IOC. Ifølge Capol kommer vinteridrettene for de fleste i IOC langt bak sommerlekene.

Sin viktigste oppgave i Swiss-Ski ser han i ungdommen og klubbene, altså i å bygge opp pyramiden nedenfra. «Ellers vil vi lage et flott show på toppen, men nederst, der det ikke er noe teater, vil det heller ikke være noen skuespillere», avsluttet han. Ifølge ham må tallene vurderes allerede nå, fordi endringene vil komme raskere enn mange tror.