Dama fra Fetsund har ikke uten grunn blitt kalt en mesterskapsspesialist. Den første av mange medaljer ble sikret under lagsprinten under VM i Holmenkollen i 2011. Hun fulgte opp med individuelt bronse under VM-sprinten i Val di Fiemme i 2013, mens det første gullet i samme øvelse kom i Sotsji-OL i 2014.

Siden den gang har hun lagt ytterligere ti medaljer i premieskapet. Blant dem individuelt sølv både i Pyeongchang-OL i 2018 og VM-gull i Seefeld i 2019.

Hektisk tid etter annonseringen av karriereslutt

– Tiden etter skisesongen har vært veldig fin og litt mer hektisk enn jeg trodde den skulle bli. Jeg har jobbet som trener på Wang Toppidrett Hamar, flyttet inn i nytt hus og drevet med noen andre småprosjekter, forteller Maiken Caspersen Falla.

Historien om sprintstjernen Falla starter helt tilbake til en desemberdag i 2008. I Düsseldorf tok hun sin aller første pallplassering i verdenscupen og sikret sitt definitive gjennombrudd.

– Det var nok da jeg skjønte at «her kan jeg få til noe». Siden har jeg ikke sett meg så mye tilbake. Ikke så mye fremover, heller. Jeg har tatt en sesong av gangen. Jeg har hatt det gøy og trivdes. Den reisen jeg har hatt har betydd like mye som resultatene, sier Falla.

For det har blitt en rekke pallplasseringer Etter Düsseldorf-prestasjonen for nesten 14 år siden. Hele 53 i tallet. 22 av dem seire. Hennes første VM på seniornivå kom i 2009 i Liberec.

– Akkurat der og da, i VM i Liberec, synes jeg det var veldig stort og litt skremmende å gå VM for senior uten noe særlig WC erfaring. I ettertid ser jeg på det som veldig god læring og en viktig faktor for at jeg har lyktes i mange mesterskap senere i karrieren.

Absolutt vært mange nedturer gjennom årene

Etter dette har det vært enormt mange oppturer, men også noen brutale nedturer med motgang og sykdom.

– Det er vanskelig å velge ut akkurat hva som har vært den største oppturen og den største nedturen. Kanskje en av de største nedturene var når kroppen ikke fungerte for tredje høst på rad i 2020. Da fungerte ting veldig dårlig og jeg var sliten og slapp også utenfor trening i en lengre periode. Vi fant aldri ut helt hvorfor ting ble som det ble og det gjorde det ekstra vanskelig å snu.

– Oppturen ble dermed veldig stor når det løsna rett før jul og jeg tok NM-gull i Granåsen og VM-sølv i Oberstdorf en måned senere, forteller Maiken.

– Hvorfor akkurat jeg har lyktes så bra som jeg har gjort er nok veldig sammensatt og av flere årsaker. Jeg har helt fra jeg var liten styrt treningen min selv og lært å kjenne kroppen min godt fra jeg var veldig ung. Jeg har vært nysgjerrig og hele tiden hatt veldig stor motivasjon for å utvikle meg. Jeg har klart å utvikle talentet jeg hadde på styrke og hurtighet til å bli en spisskompetanse som kunne avgjøre konkurranser til min fordel.

– Når det gjelder å utvikle mine svakere sider, som utholdenhet, har jeg vært tålmodig og aldri prøvd å ta et kjempe steg på kort tid. Jeg har klart å utvikle mine styrker, samtidig som jeg sakte men sikkert har utviklet mine svakere sider. Det har hele tiden vært viktig for meg å gjøre så godt jeg kan hver dag og jeg har jobbet strukturert med treningsplanlegging og utviklingsmål, både med trenere og for meg selv.

– Det har spilt stor rolle at jeg har vært en del av et sterkt lag hvor jeg som yngre lærte mye av de eldre på laget og lot meg motivere av de. Jeg har også hatt mange flinke folk rundt meg som har hjulpet meg og jeg føler jeg har klart å ta til meg det beste for meg fra alle uten at det har gått på kompromiss med min egen filosofi og utviklingsplan, sier den nytilsatte læreren.

I utvikling av nye talenter har Maiken Caspersen Falla flere tanker og mye egenerfaring å dele av.

Selvstendighet og kjenne seg selv godt

– Det er viktig at alle får muligheten til å finne sin egen vei. Alle er ulike, med ulike styrker og svakheter. Trener til unge utøvere må hjelpe utøveren til å bli selvstendig i treningsarbeidet og treningsplanleggingen.

– En god trener klarer å hjelpe utøverne til å bli selvstendige og samtidig lære bort en god grunnleggende treningsfilosofi. En god trener må også samle laget i en felles filosofi og få utøverne til å trene sammen på samling og fellesøkter.

– I utvikling av nye talenter er det viktig å ha en langsiktig plan, hvor man tar sikte på å utvikle gode seniorløpere. Yngre utøvere skal ikke gjøre det samme som eliteløpere og er nødt til å være mer opptatt av det store bilde og ta steg for steg. Det er fort å bli for detaljfiksert og spesialisert i tidlig alder. Jeg er veldig for allsidighet og tror det er grunnleggende for å lykkes på seniornivå.

Etter endt karriere har Maiken innsett at hun er veldig glad i å trene og bruke kroppen. Langløp på ski kan friste og vi skal ikke se bort fra at jenta som har bosatt seg på Elverum stiller i flere renn i framtida. Stafetter i norgesmesterskapet for klubben hun representerer, Strandbygda, blir også noe hun vil delta på.

– Jeg er veldig glad i å gå på ski og det hadde vært veldig gøy å få til å gå noen av langløpene. Mest sannsynlig blir målet å gjennomføre med en så god form jeg kan og ikke å nødvendigvis kjempe i toppen.

NM-stafetter og mulig langløp

– Jeg har trent målretta og store mengder i mange år, så nå er det andre ting i livet som er viktigere for meg enn å trene og vinne skirenn. Selv om jeg ikke satser mot VM og WC må jeg være en meldepliktutøver om jeg skal få delta i større konkurranser. Jeg har vært meldepliktutøver siden jeg var 18 år og synes det er såpass inngripende i hverdagen at jeg dessverre ikke vet om det er verdt det lenger for å eventuelt få gå et par skirenn denne sesongen, selv om det hadde vært veldig gøy.

– Nå trener jeg stort sett en økt om dagen. Det blir mest løp, men også litt sykling,rulleski og styrke. Jeg er glad i å trene og gjør det fordi jeg synes det er gøy og det gir meg god energi. Jeg håper å ha en OK form til NM-stafettene med Strandbygda, og det hadde også vært gøy å få med meg noen løpekonkurranser i sommer.

Akkurat nå nyter Caspersen Falla livet i helt nytt hus som er skreddersydd til livet med aktivitet og kommende langtidsplaner. Kanskje vi ikke har sett det siste av super-skiløperen hverken i skisporet eller andre konkurranser?