For tre år siden sluttet kroppen å respondere. Resultatene uteble, landslagsplassen røk. Nå lukter han på VM-drømmen igjen, og til uka går han verdenscup i Nord-Amerika. Hva skjedde?

Sesongen så langt har vært en sammenhengende opptur for Mattis Stenshagen. Han leder Skandinavisk Cup, og nå reiser 27-åringen fra privatlaget Team Swix til verdenscuprennene i Nord Amerika i midten av februar. Det gjør han med en god porsjon nyervervet selvtillit og store ambisjoner. 

– Jeg har prestert bra i de verdenscupene jeg har gått i år, men det er et steg opp til de aller beste, sier Stenshagen til Langrenn.com. 

Stenshagen tok sin første pallplass i verdenscupen som en del av det norske laget som ble nummer tre på stafetten under verdenscuprunden i Oberhof 21. januar, hans første landslagsoppdrag denne sesongen. 

– Jeg føler egentlig at den nesten ikke teller. Slik situasjonen er i herrelangrenn internasjonalt, er du nesten garantert en pallplass hvis du er på et norsk stafettlag, sier han. 

I den sammenheng poengterer Stenshagen at han er langt mer stolt av fjerdeplassen på 20 kilometer klassisk dagen før. Da var det bare ett tidels sekund som skilte han fra Pål Golberg på tredjeplass. 

– Jeg er fornøyd med å være der jeg er nå, men jeg jager fortsatt min første individuelle pallplass, og jeg føler at jeg har mer igjen å gå på før jeg er så god som jeg kan bli, sier han. 

Men det var langt fra gitt at Stenshagen skulle stå der han gjør i år. 

Saken fortsetter under

Rett opp og rett ned
Stenshagen var et stort talent som junior og U23-løper. Han tok gull og sølv i junior-VM og U23-VM, og ble spådd en lysende karriere. 

Sesongen 2018/19 gikk seg rett inn i rekruttlandslaget og videre til elitelandslaget i sprint sammen med jevngamle Erik Valnes året etter. 

Alle piler pekte rett opp. En stund. For ingenting vokser inn i himmelen. 

– Jeg gjorde en del ting som slo negativt ut. Det var ting som er lett å gjøre som ung og ivrig, men også lett å unngå. Jeg var nysgjerrig og ønsket å utforske mye forskjellig. Men jeg neglisjerte de signalene kroppen ga meg, og jeg gikk på en real treningssmell. Det er enkelte feil man bør lære av andre og ikke gjøre selv, sier Stenshagen i etterpåklokskap. 

Han traff bunnen, hardt. Plutselig sluttet kroppen å respondere. Resultatene uteble, landslagsplassen røk. Stenshagen, som da var 23 år gammel, innså at han måtte ta et valg. Da stakk han fingeren i jorda. 

– Jeg følte jeg hadde tre alternativer. Jeg kunne legge opp. Jeg kunne fortsette på samme måte som jeg hadde gjort og håpe på at det på mirakuløst vis skulle gi andre resultater. Eller jeg kunne sette en strek og begynne på nytt, fra scratch, sier Stenshagen. 

Han valgte det siste. 

– Det var et stort nederlag å miste landslagsplassen. Samtidig hadde jeg så mye langrennsglede og ambisjoner at jeg ikke ville gi meg, men jeg kjente at jeg var på feil vei. Jeg måtte gjøre en endring, for jeg skjønte jo også at å fortsette i samme spor og forvente et annet resultat er galskap, sier Stenshagen. 

Saken fortsetter under

Bygger sten på sten
De siste sesongene har Stenshagen jobbet systematisk sammen med trener Torstein Dagestad i ulike privatlag, først i Team Aker Dæhlie og nå Team Swix. Det overordnede målet er fortsatt det samme som da han var på landslaget: VM og OL.

– Jeg måtte begynne helt på nytt, legge en plan, bygge sten på sten og gi det tid før jeg kunne konkludere. Det tar tid å få tilbake sjøltilliten, men nå ser jeg resultater av den jobben jeg har gjort, sier 27-åringen fra Follebu, som har levert solid siden starten av sesongen i november. 

– Det er tilfredsstillende, spesielt når man har vært igjennom alle utøveres mareritt, at man trener og trener og bare blir dårligere og dårligere. Å snu den skuta er deilig, og jeg er fornøyd med de valgene jeg har gjort, sier han. 

Dessuten bor det en liten fanden i han også. 

– Ja, det er trangt om plassene på landslaget. Men langrenn er egentlig en enkel idrett, og vi har alle forutsetninger for å lykkes i Norge. Det er mange som satser i hele landert, det trenes bra mange steder, og det mulig å skaffe seg gode rammer for å bli god utenfor landslaget, sier Stenshagen til Langrenn.com.  

Les også: Vraket fra Tour de Ski, tok solid revansj

Prioriteringer, vurderinger og dilemmaer
Stenshagen forteller at veien tilbake ikke bare har vært lang, men også full av prioriteringer og til dels kompliserte strategiske vurderinger. 

Han prioriterte for eksempel vekk verdenscupen og prøve-VM i Trondheim før jul til fordel for Skandinavisk Cup, og tok ledelsen der. Den ledelsen forsvarte han på andre runde av cupen første helga i januar, og som leder av Skandinavisk Cup har han friplass til alle verdenscuprunder resten av sesongen. Den skal han utnytte med et fundament av til dels dyrekjøpt erfaring. 

Nå står Stenshagen nemlig i et nytt dilemma: Friplass til alle verdenscuprunder er litt som å slippe et barn løs i en godtebutikk. Han vet han må velge bort noen, og kanskje ville det smarteste på papiret være å stå over verdenscuprennene i Nord-Amerika i midten av februar, bare et par uker før finalen i Skandinavisk Cup. 

Stenshagen vet at om han vinner Skandinavisk Cup sammenlagt etter finalen i Hommelvik første helga i mars, har han friplass til alle verdenscuprunder i hele første periode neste sesong, altså fram til Tour de Ski. En slik friplass kan være gull verdt i kampen om en plass i den norske troppen til VM på hjemmebane om ett år. 

– Det er resultater på øverste nivå som gjelder når VM-troppen skal tas ut, poengterer Mattis Stenshagen. 

Samtidig lever det en guttedrøm i 27-åringen. 

– Å få muligheten til å gå verdenscup i Nord-Amerika er en av rosinene i pølsa i en langrennskarriere. Men det var en avveiing i forhold til Skan-Cup finalen i Hommelvik, og det er en del faktorer ved å gå verdenscupene i Nord-Amerika som kan slå negativt ut som oppkjøring til Hommelvik. Men jeg skal stå i det.