FOR KORTE STAVER OG FOR LANGE SKI: JENTENE GÅR GLIPP AV VIKTIGE MARGINER

Ny studie viser at mange kvinnelige langrennsløpere i Norge ikke optimaliserer stav- og skilengder, og kan dermed går glipp av viktige marginer som potensielt kan utgjøre forskjellen mellom pallplass og listefyll.  

Det er en av konklusjonene fra en stor kartleggingsstudie rundt hvilke lengder langrennsløperne velger på ski og staver.

Resultatene viser at spesielt de kvinnelige langrennsløperne ikke utnytter potensialet som ligger i lengden på stavene. Det gjør at de taper sekunder, spesielt i klassisk staking. De beste kvinnelige utøverne i studien makser stavlengden i henhold til FIS-reglementet, slik deres mannlige kollegaer gjør, sier hovedforfatter bak studien Per-Øyvind Torvik ved Nord-Universitetet i Meråker.

Studien, som publisert i tidsskriftet Frontiers in Sports and Active Living i april 2021, er blant annet basert på en spørreundersøkelse som ble distribuert til 200 av deltakerne på NM i 2020.

Spørreundersøkelsen viste altså at alle de beste kvinnelige og mannlige løperne brukte så lange klassiskstaver som var nøyaktig så lange som den øvre grensa til FIS tillater, altså maks 83 prosent av kroppshøyden. Dette gjøres mest sannsynlig for å optimalisere prestasjon i staking. Blant de kvinnelige løperne som svarte på spørreundersøkelsen var det bare noen få som hadde så lange klassiskstaver.

Torvik håper kartleggingen kan bidra til å skape større bevissthet rundt fordelen med lengre staver i klassisk blant kvinnelige løpere.

GÅR GLIPP AV VIKTIGE MARGINER

Lengre staver gir en fordel i staking. Hovedgrunnen til at FIS innførte en øvre grense på 83 prosent av kroppslengde, var for å hindre at staking utkonkurrerte diagonalgang som konkurranseteknikk i klassisk langrenn. Likevel er det mange løpere som staker store deler av løypa dersom det ikke legges inn stakefrie soner.

Lengre staver gir større fart i så mange deler av løypa at det oppveier for ulempen og tidstap i de bratteste motbakkene. Dessuten avgjøres de fleste spurtoppgjør på oppløpet og nettopp i staking.

Torvik trekker fram at også blant jentene er det stadig flere som staker større deler av løypa, og som derfor ikke får ut maksimalt av sitt potensial i staking fordi de ikke har så lange staver som maksgrensa tillater.

Han tror mange av de nest beste velger kortere staver fordi de får den lengden anbefalt, men at også disse løperne kan forbedre sine prestasjoner med lengre staver.

– At de beste jentene velger å gå med så lange staver som mulig innenfor FIS-regelen, kan tyde på at de sterkeste løperne er bedre til å utnytte de fordelene som lengre staver gir i staking. Det er mulig at herreløperne er mer bevisste på dette enn jentene, sier Torvik, og fortsetter:

– Når alle gutta makser lengden på stavene i klassisk, er det ingen grunn til at jentene ikke hadde hatt nytte av å gjøre det samme, sier Torvik til Langrenn Pluss.

INGEN FORSKJELL I SKØYTING

Når det gjelder skøytestaver viste spørreundersøkelsen at det ikke er noen forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder stavlengde. I skøyting går de aller fleste eliteløperne med den stavlengden som produsentene anbefaler, altså rundt 90 prosent av kroppslengden.

– Standard for stavlengde i skøyting ble etablert samtidig som skøytinga kom inn i konkurranseprogrammet i 1985-87, og siden har det nesten ikke blitt eksperimentert med stavlengder. Men det er grunn til å tro at man vil ha samme fordel av lengre staver i skøyting som man har sett i klassisk staking, sier Torvik til Langrenn Pluss.

Han forklarer at den tekniske løsningen i overkroppen har store fellestrekk i skøyting og staking, både når man ser på muskelbruk, kraftutvikling og kroppsposisjonering.

– Vi ser også at på linje med økt bruk av staking, øker også bruken av dobbeltdans. Dobbeltdans utføres i dag effektivt også i tyngre terreng, og lengre staver vil øke både farten i deler av løypa, valg av teknikk, arbeidsøkonomien og prestasjonen, sier Torvik, og fortsetter: 

– Når man har studert prestasjon, teknikk og arbeidsøkonomi i skøyting, viser det seg at stavlengder på mellom 92 og 94 prosent av kroppshøyden er mest effektivt, sier Torvik.

FIS-regelen for maksimal stavlengde i skøyting er at stavene ikke kan være lenger enn utøverens kroppshøyde.

BLIR HENVIST TIL FEIL LENGDE

Torvik tror det er flere grunner til at jenter og kvinner ikke bruker utstyr med optimal lengde i forhold til sin kroppshøyde og teknikk.

Med unntak av de aller beste, oppga mange av de kvinnelige løperne at de gikk med stavlengder som var i henhold til leverandørenes tabell for anbefalt stavlengde i forhold til kroppslengde. Men ved å bruke denne tabellanbefalingen, ender man generelt med noe kortere stavlengde enn det maksgrensa etter FIS-regelen tillater.

INGEN STANDARD FOR MERKING

Videre har ikke produsentene noen helt standardisert måte å merke stavlengder.

Regelen til FIS sier at staven ikke kan være mer enn 83 posent av kroppslengde (med skisko på) målt fra tupp til der stroppen er innfestet. Men ulike produsenter har ulike steder å feste inn stroppen.

På noen staver er stroppen festet helt på toppen av håndtaket/staven, mens den er festet et par centimeter under toppen av håndtaket på andre staver.

I tillegg er stavlengden på noen staver merket etter lengde fra tupp til stroppinnfestet, mens andre er merket etter total lengde uavhengig av innfesting. Det kan gjøre at en løper kan ende med en stav som er 3-4 centimeter kortere enn det løperen selv tror den er, avhengig av stavprodusent (se egen sak om dette: – HVOR LANG ER EN SKISTAV – EGENTLIG? (kjøpte staver, de var 2,5 cm kortere enn oppgitt))

– Det kan se ut til at de mannlige løperne er mer bevisste på disse forskjellene og i større grad enn jentene har satt seg inn i nøyaktig hvordan sine staver er merket, antyder Torvik.

FÆRRE SKI Å VELGE MELLOM

Når det gjelder ski, er det i stor grad tilbudet av ski som er årsaken til at de kvinnelige løperne ikke har optimal lengde på skiene. Det gjelder både i skøyting og klassisk. Anbefalt lengde på skøyteski er kroppshøyde pluss 10 til 15 centimeter, og kroppshøyde pluss cirka 25 centimeter for klassiskski.

Jenter og kvinner er fra naturens side mindre enn gutter og menn både i kroppslengde og vekt. Det er også færre satsende jenter og kvinner enn gutter og menn på elitenivå.

– Dette gjør at det fra industriens side av økonomiske årsaker produseres færre World Cup-skipar i korte lengder. Derfor har forhandlerne ofte et dårligere utvalg av konkurranseski på øverste nivå i de aktuelle lengdene, sier Torvik til Langrenn Pluss.

I tillegg til at satsende kvinnelige løpere i utgangspunktet har et mindre utvalg topp racing ski å velge fra, må de «konkurrere» om disse med både satsende juniorjenter og yngre gutter om de kortere skiene. Men velger de kvinnelige løperne i stedet å gå opp fem til ti centimeter på lengden, har de et langt større utvalg racingski å velge i.

Resultatet er at mange kvinnelige eliteløpere velger å gå på ski som er noe lenger enn det som er anbefalt fra produsentene som optimalt i forhold til kroppslengde. Basert på ren fysikk kan man argumentere med at en lengre ski vil ha en lengre glidflate, og at det rent teoretisk kan være en fordel, forutsatt at skien har rett spenn for løperens vekt. Det er likevel slik at lange ski er mer krevende teknisk å gå på, og man ser at kvinnene «klipper» skiene bak, altså trår på sine egne bakski. Dessuten kan lange ski fort bli ustabile å kjøre på nedover, forklarer Per-Øyvind Torvik til Langrenn Pluss.

Utfra spørreundersøkelsen har Torvik imidlertid ikke kunnet finne noen sammenheng mellom skilengde og prestasjon eller resultater.

Per-Øyvind Torvik jobber for tida med en doktorgrad om overkropp i langrenn, der denne studien skal inngå som en del av grunnlaget og dokumentasjonen for det videre doktorgradsarbeidet.

SE OGSÅ: – HVOR LANG ER EN SKISTAV – EGENTLIG? (kjøpte staver, de var 2,5 cm kortere enn oppgitt)