Langrenn.com tok en prat med Ove Feragen, elitelandslagenes nye laglege. 

Feragen tok over som medisinsk ansvarlig for elitelagene i langrenn etter Øystein Andersen fra 1. mai.

Hvordan kom du først i kontakt med landslaget, og hvordan landet du i legeteamet der? 
– Det var på helt vanlig måte: Skiforbundet søkte etter en lege. 

Helt ny i miljøet er Feragen slett ikke. 42-åringen fra Tynset var selv aktiv i langrenn ut junioralderen og i studietida, og er fortsatt glad i langrenn og trening. De siste tre sesongene har han vært involvert i Skiforbundets helseteam i, først og fremst som reiselege i forbindelse med samlinger og skirenn i inn- og utland. 

Men utenfor landslagene var det få som hadde hørt om Feragen før i Covid-utbruddet i den norske OL-troppen under lagets siste forberedende samling før avreise til Beijing i månedsskiftet januar/februar. Han var tilstede som lege på OL-samlingen i Seiser Alm, sammen med Øystein Andersen. 

Hva blir dine oppgaver nå, som medisinsk hovedansvarlig for langrenn? 
– Det er å være tilstede og ha en tett dialog med utøverne, slik at vi kan fange opp ting tidlig og bistå når det er noe som ikke fungerer. Ting haster ofte for toppidrettsutøvere når det er noe som ikke fungerer, så det er viktig at vi får tatt tak i ting fort, slik at de får færrest mulig treningsavbrekk. 

Hvorfor ville du ha den jobben? 
– Jeg er fastlege til vanlig, men jeg har en spesialisering i idrettsmedisin og har vært interessert i langrenn og idrett helt siden jeg var liten. Så dette er en fin måte å kunne kombinere både idrettsmedisin og å jobbe med det jeg brenner for. 

Hva er mest krevende med å være landslagslege i langrenn? 
– De siste to åra har vi brukt ekstremt mye tid og krefter på å prøve å manøvrere oss rundt en pandemi. Det har gått med mye tid på å lage smittevernsplaner, drive med testing og logistikk i forkant og under reiser for å unngå smitte. 

Ferangen forteller at i koronatida har løperne til tider vært ekstremt nervøse. Mye har dreiet seg om smitte og negative tester. Løperne har bekymret seg om inkubasjonstid og når de kunne være trygge, så mye av hans jobb har vært å hjelpe dem å bli kvitt den nagende usikkerheten. 

Nå håper Ove Feragen på mer normale tilstander, også for idrettsutøvere. 

– Det tryggeste hadde jo vært å isolere alle hele tida, men det er veldig krevende å leve med så strenge restriksjoner over lang tid. Og vi er jo nødt til å reise og treffe andre utenfor miljøet for å kunne utøve idretten. Så nå må vi tilbake til en mer normal tilstand der Covid er noe vi lever med og håndterer mer som andre infeksjoner, sier han.

Samtidig ser Feragen at det har kommet noe godt ut av koronapandemien, selv om ikke alle har unngått viruset. 

– Vi har blitt veldig gode på å unngå smitte. Noe av det må vi prøve å ta med videre. Da vil vi kunne unngå en del sjukdom. 

Betyr det at dere ikke kommer til å pakke vekk munnbindene nå? 
– Jeg håper jo vi kan det, og i det daglige er vel munnbind lagt bak oss nå. Men vi vil nok beholde det som noe vi kan ha i verktøykassa på kritiske punkter og når vi er i situasjoner og perioder hvor vi absolutt ikke har råd til å risikere å bli sjuke. 

Utenom pandemi og pandemihåndtering: Hvilken type problemer møter dere som lagleger mest av? 
– Toppidrettsutøvere er vanlige mennesker med vanlige plager. Så det handler mye om forebyggende tiltak, opptrening etter skader. Men for utholdenhetsutøvere er det jo veldig uheldig å få infeksjoner, og de er tildels sårbare for det. Så vi jobber alltid med tiltak for å unngå smitte, og for langrennsløpere var dette med å holde avstand, unngå å håndhilse og isolere raskt når noen blir sjuke rutine allerede før Covid. 

Det har vært en del oppmerksomhet rundt den obligatoriske helseattesten og utøvere som ikke oppfyller kravene i den. Blir oppfølging av dette og eventuell startnekt en av dine oppgaver nå som medisinsk ansvarlig? 
– Jeg som laglege har da oppgaven med å gjøre de nødvendige undersøkelsene og fylle ut helseattesten for utøverne på elitelandslagene. Så sender jeg de opplysningene videre til det sentrale organet som går igjennom skjemaet. Hvis det er noe som ikke er som det skal, kobles helseteamet inn, sier Feragen, og understreker at det aldri er laglegen alene som tar avgjørelser om startnekt. 

«Startnekt» er forøvrig ikke et begrep Ove Feragen er spesielt glad i. Han poengterer at det handler om en helseattest som er innført for å gi helseteamet et konkret utgangspunkt for å vurdere om det er helsemessige årsaker til at en utøver ikke bør konkurrere. 

– Utgangspunktet er at vi skal ta vare på helsa til utøverne, og at vi alltid setter helse foran prestasjon. Hvis vi er usikre på om det er noe som ikke er bra, så skal vi være i stand til å sette ned foten, ta en pause og tenke oss om. Men vi er alltid et tverrfaglig team som følger opp dette. 

Opplever du at det er et omfattende problem med å innfri kravene i helseattesten blant utøverne på elitelagene? 
– Nei. De har god oppfølging og et stort støtteapparat rundt seg, så de fleste av dem har god kontroll. Jeg nok mer bekymret for de utøverne som ikke er på lag og som ikke har tilgang til det støtteapparatet som landslagsløperne har. 

Det er jo en krevende stilling med mye ansvar og reising. Hvordan klarer du å kombinere den stillingen med fastlegejobben? 
– Jobben med Skiforbundet er i utgangspunktet en 50 prosent stilling, så jeg må skalere ned på stillingen som fastlege for å få det til å gå ihop. 

Hva er du mest spent på? 
– Langrenn er stort i Norge, og det er alltid mye fokus på langrenn fra media og mange øyne rettet mot oss til enhver tid. Selv om jeg har kjent på det litt før, så er jeg spent på hvordan det vil bli å takle det fokuset og trøkket nå.