Edvin Anger fra Hedemora utenfor Falun er bare 20 år og fersking på landslaget, men har allerede skapt overskrifter langt utover Sveriges grenser. 

Først snappet unggutten gullet på sprinten i det svenske mesterskapet i mars og lot hele den etablerte senioreliten slåss om resten av pallen – mens han fortsatt var junior. Dagen etter sørget Anger for SM-gull på stafetten til klubben sin Åsarna IF. 

Kombinert med en rekke andre sterke resultater både nasjonalt og internasjonalt, fikk Anger plass på det svenske rekruttlandslaget for sesongen 2022/23. Men under den nasjonale sesongåpningen i Bruksvallarna i november gikk førsteårssenioren seg rett inn i Sveriges verdenscuptropp. 

Siden har Anger blitt i den troppen, forfriskende respektløs overfor den etablerte verdenscupeliten. 

Anger er med å prege løpet på alle renn han stiller opp i, og på to av de tre verdenscupsprintene Anger har gått, har han kommet til finalen. Nå ligger landslagsrookien på tredjeplass i sprintverdenscupen sammenlagt, og er nummer 11 i verdenscupen totalt. 

Med det har Anger også sikret seg en plass til VM 2023 i Planica, som en av bare tre menn i førsteuttaket til den svenske VM-troppen. 

– Jeg visste etter slutten på fjorårssesongen at jeg hadde et bra nivå, men at jeg skulle komme direkte fra juniornivå og nå ta en plass i VM, det var jo nesten litt urealistisk, og det kjennes veldig stort og det var følelsesladd å få den telefonen. 

Og 20-åringen har ingen planer om å være tilskuer på premieutdelingene i VM. 

– Jeg vil være med å kjempe om seieren direkte, sier Anger om VM-debuten i februar. 

Tar du medalje i VM i februar? 
– Har jeg perfekte ski og en perfekt dag, så har jeg sjansen. 

Les også: Hvem er Edvin Anger?

Langrenn.com snakket nærmere med den målrettede mannen: Hvordan har han blitt så god så tidlig? Hvordan kan han slå Johannes Høsflot Klæbo, og hva skal til for å redusere nordmennenes dominans i verdenscupen? 

Saken fortsetter under

Ekstremt fokusert og målrettet
Etter at Anger var ferdig på skigymnaset i våres, flyttet 20-åringen hjem til familiegården i Hedemora like sør for Falun. Der finner han roen, trener som regel alene utenom landslagssamlinger, og har bestefaren som er bonde som sitt forbilde. 

Hva er nøkkelen til den enorme framgangen du har hatt? 
– Jeg er overbevist om at må trives med det man gjør og ha en trygghet i det man gjør for å kunne prestere. Det gjør jeg. Og så er jeg veldig «av og på» med det jeg gjør. Jeg er veldig seriøs når jeg trener og har kontakt med min trener om hver økt. Men for meg er det også viktig å kunne skille. Når jeg trener og er på samling, gjør jeg det 100 prosent. Når jeg ringer med mine trenere og snakker med dem, så er jeg 100 prosent «på» med det. Men etterpå er det viktig å stenge av treningen noen timer, sier Anger, og utdyper:

– Skulle jeg vært med folk som trener hele tiden, ville ikke det passe for meg. Jeg flyttet hjem til Hedemora, har mine normale venner der og familien min, og kan reise på hytta i Ramundberget (i Bruksvallarna) og trene der når jeg trenger det. 

Du har vært nær pallen i verdenscupen flere ganger. Hva tenker du skal til for å ta steget helt opp? 
– For å ta det siste steget og bli best, må man gjøre noe som ikke alle andre gjør, noe du tror på. Jeg tror på det å være veldig seriøs med treningen og være ekstremt fokusert på det jeg gjør under alle økter når jeg trener, også på de rolige øktene. 

Anger forklarer at han har innrettet seg slik at han får gjennomført alle økter på den måten han ønsker, og legger til rette for å redusere risikoen for at han ikke skal få det. 

– For meg er det bra å trene alene i hverdagen for å holde det fokuset jeg ønsker. Jeg har egen rulleskiløype der jeg bor, og kjører mye standardøkter i den. Slik at jeg fått veldig mye data om mine egne tider og følelsen på ulike økter, og det gir god kontroll på treningen og framgangen. 

Saken fortsetter under

Får du matchet deg tilstrekkelig når du trener så mye alene? 
– Ja, vi har mye samlinger med bra trøkk. Og i konkurranser får man jo virkelig matchet seg. Det er der man skaffer seg aller best erfaring og rutine. Særlig i sprint. Der handler det jo mye om å få den rette posisjonen. Det er umulig å trene på det. Det får man bare med å prøve seg mot de beste i verdenscupen. Det handler om å gjøre noe feil, og jo flere ganger du gjør noe feil, desto flere erfaringer og mer rutine får du. 

Hva er dine viktigste styrker? 
– Jeg har en bra motor. Jeg har veldig høy kapasitet og bra styrke. Det gjør at jeg har en god høyeste fart og at jeg kan kjøre effektivt på den i lang tid. Og det må man ha, for det går ekstremt fort i finalene på dette nivået. Det merker jeg er en forskjell fra tidligere, da jeg konkurrerte på juniornivå. 

Hvordan utnytter du det i konkurranser? 
– Det gir meg flere alternativer og muligheter. Når det gjelder sprint, så vet jeg at jeg er sterk nok til å ligge først hele runden. Men jeg kan også ta det rolig i starten, for kommer det noen som rykker, så vet jeg at jeg kan forsvare den plassen og posisjonen jeg vil ha. 

Er det noe du jobber spesifikt med for å forbedre nå? 
– Jeg tester meg på å gå offensivt fra start også i distanserenn. Jeg må lære litt mer om hvor hardt jeg kan åpne. Nå er det sånn at kanskje det holder i fem kilometer, men det er på den måten man tar steg. Kanskje holder det snart i seks kilometer, og så får man bygge videre. 

Saken fortsetter under

De norske løperne har dominert så langt denne sesongen, både i sprint og distanse. Har du noe kontakt med dem rundt hvordan de trener? 
– Ikke veldig mye, og jeg har ikke mye informasjon om akkurat hvordan de trener. Men trening er trening. Det jeg ser av dem når jeg har vært rundt på verdenscupen nå, er at det virker som de norske er veldig nøye på intensitet og seriøse på alt de gjør. Skal de ligge på 4 mmol laktat på en økt, så har de det. 

Er de flinkere enn dere på det, og er det derfor de dominerer? 
– Det vet jeg ikke. Jeg tror mest at når man er best og alltid trener med de som er best, så gir det en selvtillit også. Da kan man senke skuldrene litt, bare gjøre det man ha tro på, og man slipper å eksperimentere.  

Hva mener du at Sverige bør gjøre for å tukte nordmennene i verdenscupen og VM? 
– De siste årene har det skjedd mye i svensk langrenn. Det er mange som er gode. Vi har flere unge, William (Poromaa), Emil Danielsson, Eric Rosjö, meg selv og andre, og vi har veteraner som Calle (Halfvarsson) og Jens Burman. Vi skal bare fortsette å gjøre det vi gjør, vi trenger bare litt mer tid. Jeg er overbevist om at vi kommer. 

Og nøyaktig hva skal til for å slå Klæbo? 
– Man må ha en bra dag, der både kroppen og skiene er 100 prosent. Så må du ha litt flaks med posisjoneringen. Og så må du håpe at Klæbo ikke har en 100 prosent dag

Helt til slutt, hvem er ditt forbilde, og hvorfor? 
– I skisporet er det Marcus Hellner. Det har han vært helt siden jeg var liten. Jeg har fulgt med på alle duellene mellom han og Petter Northug. Men i hverdagen og i livet er det morfar, sier Anger, og forteller med innlevelse om hvorfor: 

– Jeg har vokst opp med morfar som nabo på foreldregården og hengt med han hele tiden fra jeg var liten. Han er bonde, og jeg har sett hvor hardt han jobber. Han har slitt og gjort det bra. Og jeg har sett at når han gjør ting bra, så blir det bra. Han fortalte meg tidlig at du ikke får noe gratis. Det finnes ingen snarveier. Det er bare hardt arbeid som ligger bak. Det overfører jeg til det jeg driver med. Skal du trene, så skal du trene, og du må gjøre det riktig fra start. Det er hardt arbeid, men gjør du det riktig så blir det bra. 

Blir du bonde når du er ferdig med skikarrieren? 
– Det vet jeg ikke. Men jeg kommer alltid til å kjøre traktor og ta i et tak i høysesongen.