Håvard Solbakken var med fra start. I åpningsrennet i Alta i november ble han nummer seks. Han svelget skuffelsen etter ikke å bli tatt ut til verdenscupåpningen i Kiruna, og har kommet grusomt tilbake.

– Det har gått bra, med unntak for verdenscuprennet i Moskva hvor jeg ble nummer 31. Da bestemte jeg meg for aldri mer å gå et langt skøyterenn, sier Håvard som siden har ombestemt seg. Nå gleder han seg til å få et vanlig, klassisk renn i verdenscupen. Den sjansen får han i Holmenkollen 11. mars

I NM har han foreløpig sikret seg bronse og sølv.

– Jeg er ikke overrasket. Jeg håpet på medalje før jeg kom, og da måtte jeg jo tro på det. Men to medaljer på to øvelser er kanskje litt i overkant.

I går gikk Solbakken ut som nummer to.

– Jeg tenkte aldri på Thomas, men konsentrerte meg om å holde unna for de som kom bak. Lenge trodde jeg det skulle gå, men da forspranget bare var ti sekunder, skjønte jeg at de andre kom. Da roet jeg ned og konsentrerte meg om spurten, sa Solbakken som vant den spurten – og annenplassen.

Mer overraskende var Tore Olsen. Han gikk ut som nummer 16, og i mål som nummer fem. Hvem er han?

– Jeg er 29 år gammel, fra Nordreisa, bor i Kirkenes hvor jeg jobber full tid i en bank. Og så er jeg veldig god til å henge, sier Olsen mens han står og tørker ørevoks ut av munnvikene – så bredt er smilet.

– Dette er det beste jeg har gjort noen gang. Nest best er femmila i Mo i Rana, som var fellesstart med gode muligheter til å henge. Der ble jeg nummer ni. I dag stemte alt, sa Olsen, som regner med å få utnyttet sine egenskaper som «henger» på fellesstarten tirsdag.

Hjemme i Kirkenes – han fikk ikke meldt overgang til den lokale skiklubben og kan dermed ikke være med og styrke stafettlaget som har børstet støvet av Vegard Ulvang – trener han det han har tid til utenom bankjobben.

– Jeg trener vel sånn omtrent 700 timer i året, men når det går som i dag, er det verdt hvert sekund!