Madshus er solgt til utenlandske eiere – igjen. Nå er halve staben på Biri borte, og den nye toppsjefen selv er redd for å miste merkets egne stjerner.

Det tsjekkiske skimerket Kästle sjokkerte skimiljøet da det nylig overtok det norske ikonet Madshus, med 120 års historie. 

Intro: Beslutningen om å kjøpe det legendariske norske skimerket handlet ikke bare om forretninger. Målet var først og fremst å redde en unik historie. 

Nå forteller Kästle-sjef Radek Nožka om bakgrunnen for det store oppkjøpet, flyttingen av masseproduksjonen til Vysočina-regionen i Tsjekkia, og hva dette betyr for fremtiden til både ansatte og løpere på Madshus.

– Situasjonen var slik at enten ville Madshus forsvinne, eller så måtte noen redde det. For oss er det et merke med en veldig fin historie. Det var en av grunnene. Med Kästle lærte vi at når historien ligner, er det lettere for oss å kjøpe slike merker, sier Nožka til Bezky.net.

Se også: Madshus er solgt til utenlandske eiere

Norsk skuffelse blir en utfordring

Å holde motivasjonen oppe blant de norske utviklerne, og overbevise toppløperne om å bli på Madshus, blir nå en stor utfordring for ledelsen. Etter kuttene er bare rundt 30 av de opprinnelige 60 ansatte igjen på Biri. Stemningen er nedtrykt. 

– I tillegg har de slitt med tekniske og teknologiske problemer de siste årene. I det lille teamet handlet det mer om å løse akutte problemer enn å utvikle noe nytt. Jeg tror at et større og mer samkjørt utviklingsteam vil få tid til ekte nyutvikling, sier Nožka.

Samtidig forstår Nožka holdningen til Madshus-ansatte på Biri. 

– De ansatte på Biri er naturlig nok skuffet eller sinte nå. For meg er det forståelig, og jeg kan ikke klandre dem. Si at jeg hadde jobbet i 20 år med å utvikle langrennsski i Norge, og noen plutselig la ned produksjonen min. Da hadde ikke jeg vært begeistret med en gang heller. Men vi overbeviser dem gradvis om at det gir mening å slå sammen kreftene. De er erfarne arbeidere, og de har kunnskapen, sier han.

Se også: Fra nyttår er det slutt: – Det gjør vondt

Satser på innovasjon for å beholde stjernene

Nožka vet at det er en risiko for at eliteløpere kan forlate merket etter oppkjøpet og utflaggingen. Men han satser på innovasjon teknisk fremgang. 

– Selvsagt er den risikoen der. Men vi tror vi kan lage raskere ski til dem enn det de har i dag, ved å kombinere teknologi og kunnskap. Da blir det opp til løperne selv om det handler mest om patriotisme og om at merket ikke lenger er rent norsk, eller om det handler om hvor godt skiene presterer. Det er vi ikke så redde for, sier han.

Saken fortsetter under

Et sugerør til Skandinavia

For det tsjekkiske selskapet ConsilTech er oppkjøpet også en ideell vei inn i det skandinaviske markedet, der Kästle så langt har slitt med å finne en posisjon. 

– Kästle er fortsatt veldig svakt i Skandinavia, mens Madshus’ to hovedmarkeder er Norge og Sverige. Vi kjenner Madshus i Sentral-Europa takket være Kateřina Neumannová, men forretningene ligger først og fremst i Norge og Sverige, forklarer Nožka.

Hvordan norske patrioter oppfatter merkets opprinnelse, spiller også en rolle. Få vet at det tradisjonsrike norske ikonet har tilhørt utenlandske eiere i nesten 50 år. 

– Etter 50 år er Madshus delvis tilbake på norske hender. Det er kanskje ikke allment kjent, men de siste nesten 50 årene har merket vært eid av amerikanere. Det fantes altså ikke noe norsk eierskap i det hele tatt. Ved å ta inn Torstein Myklebostad, tidligere sjef i Rottefella, som medeier, vender merket tilbake til norske hender, beskriver Nožka.

Bekrefter: Utviklingen blir værende i Norge

Serieproduksjonen i Biri har lenge slitt med dårlig lønnsomhet, og det er derfor en tøff beslutning ble tatt. 

– Nå har vi hatt Madshus i noen måneder, og vi har bestemt at vi må flytte den store serieproduksjonen til Tsjekkia. Det gir rett og slett ikke økonomisk mening å ha den i Norge. Men hele filosofien til Madshus blir værende i Norge, inkludert utvikling og produksjon av prototyper, forsikrer Nožka.

Ifølge ham er fabrikken i Nové Město klar til å ta inn den nordiske tradisjonen fullt ut, blant annet takket være erfaringen med et annet nordisk merke. 

– Det stemmer at skiene ble laget i Norge. Men det gir rett og slett ikke økonomisk mening å drive produksjonen der i lengden. Vi viser det samme med et annet norsk merke, Åsnes, som allerede produseres hos oss i Nové Město. Jeg tror nordmennene klarer å gi produktet nordisk sjel, selv om det lages et annet sted, sier han, og fortsetter. 

– Fabrikken i Nové Město kan produsere alle typer ski, så Norge blir mer en utviklingsavdeling. Der skal det bestemmes hva skiene skal være, nøyaktig hvordan de lages, og med hvilke innstillinger. Teknologisk tror jeg Nové Město ligger på samme nivå som den norske fabrikken – kanskje til og med et hakk foran.

Se også: Ny beskjed – Madshus tviholder på det viktigte

Må vurdere hva som skal flyttes

Fabrikken i Nové Město na Moravě vurderer nå nøyaktig hvilke elementer de skal ta med fra Norge. 

– Vi har bestemt at TOP-1-ski og modellene under dette nivået skal lages med Nové Město-teknologi. Nå ser vi nøyaktig på hva dette betyr for hvert enkelt produksjonstrinn. Vi bruker kjerner med en kombinasjon av tre og honeycomb, og vi limer alltid to ski sammen samtidig. I Norge brukte de skum i alle modeller, og de limte halve par om gangen. Derfor må vi harmonisere teknologien. Samtidig måtte Norge automatisere mye tidligere på grunn av høye lønnskostnader. Så på noen områder ligger de faktisk foran oss.

Dette vil også hjelpe fabrikken i Nové Město, som nå må ansette flere folk. 

– Vi må selvsagt ansette noen flere for å klare produksjonen. Men det vil nok bringe oss nærmere tallene vi hadde da etterspørselen etter langrennski var høyere, sier Nožka.

Markedet i dag

Hele langrennsindustrien går gjennom en vanskelig periode. Kästle ser en mulighet i det. 

– Langrennsverdenen har vært under press i mange år, egentlig helt siden koronapandemien. Alle kutter budsjettene for løperne og konkurranseavdelingen, rett og slett fordi de ikke har pengene. Salget av langrennski er halvert globalt de siste årene, sier Nožka. 

– Jeg tror vi har to valg. Enten tror vi at det aldri kommer snø igjen, og da kan vi like gjerne gi opp. Eller vi tror at snøen kommer – bare et annet sted: Mer i fjellene der du må reise et stykke for å finne den – men at det likevel gir mening å satse på utvikling. For hvis andre trapper ned nå, har vi en bedre sjanse til å komme foran konkurrentene, sier Nožka, og ser positivt på fremtiden.